KI-bildeOvnsbakt laks
Saftig laks bakt i ovn med rosévin og krydder, servert med fersk gressløk.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 4 stk Laksefileter
- Olivenolje etter smak
- Rosa himalayasalt etter smak
- Merian etter smak
- Sort pepper etter smak, eller en kreolsk peppermiks
- 125 ml Rosévin Bardolino Chiaretto
- Gressløk etter smak
Fremgangsmåte
Ha 1 ss olivenolje i en ildfast form og legg i laksefiletene.
Tilsett en klype rosa himalayasalt, sort pepper og dryss over merian.
Hell over rosévin og stek i ovn forvarmet til 200 °C. Ferdig når kjernetemperaturen er 63 °C i den tykkeste delen.
Server drysset med fersk, finhakket gressløk, sammen med en blandet salat eller grillede grønnsaker.
Hva som ble endret
Ovnstemperaturen er beholdt som i originalen, kun skrevet tydelig i steget.
Dette er ovnsbakt laks, den typen rett man lager når man vil ha fisk på bordet uten å stå og vokte en stekepanne. Mekanismen er enkel: laksen ligger i en ildfast form med litt olivenolje og rosévin, og ovnsvarmen på 200 °C gjør resten mens du dekker bordet. Det som avgjør om den lykkes, er ikke smaken av vinen eller krydderet, men ett tall: kjernetemperatur 63 °C i den tykkeste delen.
Laks er feit fisk, og det gjør den mer tålmodig enn torsk eller sei – den tåler noen minutter over tiden uten å bli papp. Men bare noen minutter. Stikk et steketermometer i den tykkeste delen av fileten, ikke i kanten, og ta den ut ved 63 °C. Har du ikke termometer: skjær et lite snitt og se at kjøttet er blitt lyst rosa og flaker lett, ikke blankt og glassaktig.
Vinen i formen er ikke for å "smake vin" – den holder fuktighet rundt fisken mens den steker, så den ikke tørker på toppen før kjernen er klar. Resultatet er en rett som ser imponerende ut, men som i praksis er to minutter arbeid og tjue minutter venting.
Laksefiletene bør være jevnt tykke hvis mulig, så alle fire er ferdige samtidig. Ulik tykkelse er den vanligste feilen bak «en bit er rå, en annen er tørr» – det er ikke ovnen som sviktet, det er filetene som ikke var like i utgangspunktet. Fersk eller tint, det spiller mindre rolle enn at du vet hva du har: tint fisk slipper litt mer vann i formen, det er ikke farlig, bare mer væske å ta hensyn til når du sjekker kjernetemperaturen.
Olivenoljen i bunnen hindrer at fisken klistrer seg til formen og gir et tynt lag som beskytter undersiden mot direkte kontakt med varm metall eller glass. Rosa himalayasalt er salt som alt annet salt – forskjellen er estetisk, ikke kjemisk. Vanlig fint salt gjør nøyaktig samme jobb.
Merian er den søtlige, litt blomstrete slektningen av oregano. Har du ikke merian, bruk oregano i mindre mengde, eller timian – begge gir en lignende urteundertone uten å ta over for laksen selv.
Pepperen, enten vanlig sort eller en kreolsk miks, er der for skarphet mot fetheten i fisken. En kreolsk miks gir litt mer kompleksitet (ofte chili og paprika i tillegg), men vanlig sort pepper fra kvern gjør jobben fint.
Rosévinen – her en Bardolino Chiaretto – er lett og syrlig, akkurat det som trengs for å løfte opp fetfisken uten å drukne den. Har du ikke rosévin, bruk en lett hvitvin eller, hvis du ikke bruker alkohol, fiskekraft eller vann med en skvis sitron. Poenget er fuktighet og en snev syre, ikke vinen i seg selv.
Gressløken til slutt er ferskhet på toppen av noe som har stått tjue minutter i ovnen – den gir et grønt, skarpt motstykke. Vanlig norsk hverdagslogikk passer godt her: server med brødskiver til å suge opp sausen i formen, eller en enkel salat. Og siden fisk uansett står på menyen et par ganger i uken i mange hjem her, er dette en rett som ikke krever en spesiell anledning for å dukke opp på bordet en helt vanlig tirsdag.