KI-bildeRekesalat
En frisk rekesalat med tomat, rødløk og en enkel sitrondressing.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 800 g Reker
- 1 stk Rødløk tynt skåret
- 200 g Tomat delt i båter
- Salt etter smak
- Sort pepper etter smak
- 1 stk Sitron til saft
- 1 ss Olivenolje
- Gressløk etter smak, grovhakket
- Eplecidereddik etter smak
Fremgangsmåte
Kok rekene i kokende vann med eplecidereddik til de er ferdige (63 °C)
Hell av vannet, avkjøl rekene, skrell dem og legg dem på et fat
Tilsett tomat delt i båter og tynt skåret rødløk
Rør sammen olivenolje, sitronsaft, salt og sort pepper, og hell dressingen over
Tilsett grovhakket gressløk
Sett salaten i kjøleskapet i 60–120 minutter før servering
90 min
Dette er en rekesalat, og den lever eller dør på rekene, ikke på dressingen. Alt annet — tomat, rødløk, gressløk — er der for å gi farge og litt syre rundt noe som egentlig er ferdig i det øyeblikket du trekker det av varmen.
Reker er det nemmeste proteinet å ødelegge i hele kjøkkenet. Kjøttet er tynt, det har nesten ingen bindevev å beskytte seg med, og går du noen grader for langt blir det gummi. Derfor er det ene tallet i denne oppskriften som faktisk betyr noe: 63 grader. Ikke «kok til de er rosa», for da er du allerede forbi. Du ser det på formen — reken krøller seg til en løs C, ikke en stram sirkel. Stram sirkel betyr du var sent ute.
Eddiken i kokevannet er ikke pynt og ikke tradisjon for tradisjonens skyld. Syre stabiliserer proteinet i skallet raskere, så reken setter seg jevnere og du slipper den myke, nesten rå kjernen midt i. Billig trygghet for fem kroner eddik.
Resten av salaten er avkjøling og venting. Tomat og løk skal ligge og bli kjent med dressingen, ikke serveres rett fra skjærefjøla. Her er saken du lykkes eller mislykkes på: tålmodighet. Ikke sitronmengden, ikke om løken er rød eller gul — om du gir den de minuttene i kjøleskapet, eller ikke.
Reker: 800 g er hovedingrediensen og ikke noe å spare på — dette er en salat der reken er retten, resten er tilbehør. Ferske er best om du har tilgang, men i et vanlig norsk kjøkken er det stort sett frosne, og det er helt greit. Tin dem sakte i kjøleskapet før du koker, ikke i varmt vann — da mister du saft før de i det hele tatt treffer kjelen.
Rødløk, tynt skåret: gir skarphet og en liten bitterhet som bryter opp det søte i reke og tomat. Har du ikke rødløk, bruk sjalottløk — mildere, men samme jobb. Vanlig gul løk blir for kraftig rå i en kald salat som denne, så den vil jeg fraråde.
Tomat, i båter: syre og saftighet, og en tekstur som ligner reken nok til å henge sammen med den, men er myk nok til å gi kontrast. Velg modne tomater — en hard, blank vintertomat gir deg ingenting annet enn vann og farge. Er sesongen dårlig, er en håndfull cherrytomater delt i to et bedre valg enn store, smakløse tomater.
Sitron, til saft: syren som binder dressingen og løfter reken uten å drukne den. Kriteriet for erstatning er enkelt: noe surt og rent i smak, uten egen søtlighet som konkurrerer. Lime går fint, en skvett hvit vineddik i nøden også — men da i mindre mengde, for eddik er skarpere enn sitron.
Olivenolje: bare én spiseskje, for dette skal være en lett dressing, ikke en majones. Bruk det du har til matlaging ellers — denne retten trenger ikke den dyreste flasken i skapet, siden den uansett blandes med sitron, salt og pepper.
Gressløk: frisk, grønn skarphet på toppen, og den eneste urten som egentlig trengs. Har du den ikke, dropp heller enn å bytte til noe kraftigere som persille i store mengder — gressløken skal være et pust, ikke en smak du tygger deg gjennom.
Eplecidereddik i kokevannet: liten mengde, stor jobb — se forklaringen over om hvorfor den er der. Vanlig eddik eller en skvett sitronsaft i kokevannet gjør samme nytte hvis det er det du har stående.
Om komfyrtoppen din: et vanlig induksjons- eller platetopp holder fint 63 grader hvis du skrur ned i tide og følger reken, ikke klokka. Har du ikke termometer, er C-formen tegnet ditt — stol på den, ikke på minuttene.
·