KI-bildeSpaghetti med saus av småblekksprut
En enkel pastarett med spaghetti og en saus laget av små blekkspruter, tomat og hvitvin.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 400 g Spaghetti
- 200 g Hakkede tomater på boks
- 500 g Småblekksprut
- 2 fedd Hvitløk
- Hakket fersk chili etter smak
- Persille etter smak
- 2 ss Olivenolje
- 125 ml Hvitvin
- Salt etter smak
Fremgangsmåte
Varm opp olivenolje i en stekepanne og stek hvitløk og chili til de er gylne, ta dem så ut.
Tilsett småblekksprut og stek noen minutter, hell i hvitvin og la den koke helt inn.
Dekk til med lokk og la det småkoke på svak varme.
30 minTilsett hakkede tomater på boks, smak til med salt og la det godt gjennomkoke. Ferdig når kjernetemperaturen er 63 °C i den tykkeste delen.
Kok spaghettien samtidig til den er al dente og hell av vannet.
Ha spaghettien over i pannen med blekksprutsausen og bland godt.
Dryss rikelig med persille over og server med én gang.
Dette er en pastasaus bygget på geometri, ikke på klokka: blekksprut er muskel, og muskel oppfører seg annerledes enn kjøttdeig. Kort og voldsomt, eller lenge og rolig — alt imellom gir gummi. Oppskriften her velger det andre: stek den kjapt i begynnelsen, så senk varmen og la den få tid under lokk til den gir etter.
Hva avgjør om den lykkes? At du kjenner etter, ikke teller minutter. Blekksprutbiten skal være myk å bite i, ikke seig som et viskelær og ikke så oppløst at den går i oppløsning i sausen. Det andre som avgjør: at tomatsausen får trekke seg sammen og bli tykk nok til å henge på spaghettien, ikke renne av som suppe.
Noen sier blekksprut blir alltid seig uansett hva du gjør. Nei, for det er kun halvveis stekt blekksprut som blir seig — kort tid på høy varme (sekunder) eller lang tid på lav varme (en god stund) funker begge, det er mellomtingen som er fellen. Her går oppskriften for det lange, rolige sporet, og da må du faktisk gi den tiden.
Fisk og sjømat to ganger i uka er jo vanlig kost her, så en gryte som dette passer rett inn i det mønsteret — uten at du trenger å behandle den som noe eksotisk. Et vanlig komfyrtopp med en kjele og en stekepanne er alt som trengs.
Hvitløken og chilien steikes først og tas ut igjen — det er for å hente ut smak i oljen uten å brenne dem mens blekkspruten ligger og damper lenge etterpå. Gyllen er fasiten å se etter her, ikke en bestemt tid; går hvitløken fra gyllen til brun, blir den bitter, og da må du starte på nytt med oljen.
Småblekksprut er hovedpersonen. Velg den frisk hvis du finner den, ellers er frossen like god til dette formålet — den tåler frysing bedre enn mye annen sjømat fordi muskelstrukturen ikke er så delikat. Størrelsen «små» er ikke tilfeldig: mindre blekksprut har kortere fibrer og blir mørere raskere enn store, grove individer.
Hvitvinen har en jobb: syren bryter litt ned i blekkspruten samtidig som den fjerner den rå, skarpe alkoholsmaken når den kokes helt inn. Har du ikke hvitvin i huset, bruk noe surt og tynt — en skvett eddik spedd med vann, eller bare utelat og stol på tomatene for syre. Det blir en annen, enklere smak, men sausen funker.
Hakkede tomater på boks gir det syrlige, søte fundamentet og noe væske å la blekkspruten fortsette å trekke i. Boks fremfor ferske er ikke latskap her — boks-tomater er plukket og hermetisert på sitt mest modne, mens ferske tomater utenom sesong ofte er syrlige og smakløse. Frisk moden tomat i sesong er et fint bytte, knus den selv da.
Persillen helt til slutt er et friskt, skarpt motstykke til den lange, myke kokingen — den skal ikke koke med, bare dryssed over rett før servering, ellers mister den det grønne, friske slaget og blir bare enda en kokt urt i gryta.
Spaghettien kokes parallelt og al dente er poenget: den skal ha litt futt igjen, for den fortsetter å trekke til seg saus når du blander den inn i pannen. Kok den for myk, og den blir grøt når sausen varmer den videre.