KI-bildeSalat med kikerter, tunfisk og grønnsaker
En enkel, mettende salat med kikerter, tunfisk, cherrytomater og oliven.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 100 g Bladsalat
- 230 g Kikerter
- 100 g Tunfisk hermetisk
- 200 g Cherrytomater
- 10-12 stk Svarte oliven
- Salt etter smak
- Oregano etter smak
- Olivenolje etter smak
Fremgangsmåte
Vask og skjær bladsalaten (ruccola, vårsalat eller andre grønne blader fungerer også)
Skyll og la de kokte kikertene renne av
Vask cherrytomatene og skjær dem i to eller flere biter, skjær de svarte olivene i skiver
Tilsett tunfisk, smak til med salt og oregano, og ringle over olivenolje
Bland alt godt og server
Dette er ikke matlaging, det er montering. Ingen kjele, ingen varme, bare et spørsmål om når hver ingrediens er klar til å møte de andre. Suksessen ligger ikke i noe trinn, men i rekkefølgen og i å ikke drukne grønnsakene før de skal spises.
Det avgjørende er fuktighet. Kikerter fra glass eller boks bærer med seg lake, tunfisk bærer med seg olje eller vann, tomater slipper egen saft når de skjæres. Skylles ikke kikertene og lar man dem ikke renne godt av, blir bunnen av fatet en suppe før du har satt deg til bords. Det er grunnen til at steg to ber om nettopp det, ikke av pirkethet, men fordi en salat som svømmer ikke lenger er en salat.
Det andre som bestemmer resultatet er når du blander. Bladsalaten tåler ikke å ligge lenge i olje og salt, den blir slapp og mister den lette sprøheten som er hele poenget med å ha grønt i bunnen. Derfor kommer blandingen til slutt, som siste steg, ikke som noe du gjør i forveien og lar stå.
Her hjemme er dette en rett du kan sette sammen midt i uka uten å tenke over fisk-dagen; hermetisk tunfisk teller med i de to fiskemåltidene man ofte har som mål per uke, og det krever ingen stekepanne. Server den med godt brød til, så har du et fullt måltid på ti minutter.
Bladsalaten er bæreren, ikke smaksgiveren, og derfor er den også det du lettest kan bytte ut. Kriteriet er at bladet skal gi en viss sprøhet og ikke falle sammen i olje – ruccola gir mer bitterhet, vårsalat er mildere og mykere, en vanlig issalat fra butikken fungerer fint den dagen du ikke har noe annet.
Kikertene gir metthet og en mild, nøtteaktig bunn som ikke konkurrerer med tunfisken. Hermetiske er det vanlige valget nettopp fordi de krever null koketid – det er hele poenget med denne typen salat, ingen komfyr skal brukes. Skyllingen er ikke valgfri: laken fra boksen er salt og litt tykk, og blir den med, overdøver den resten.
Tunfisken er proteinet og gir retten tyngde nok til å være et måltid, ikke en tilbehørssalat. Velg den i olje om du vil ha mer saftighet, i vann om du vil ha magrere og renere smak – la olivenoljen du ringler over ta over fettjobben i så fall. Mangler du tunfisk, er hermetisk makrell eller sardiner et nært og rimelig alternativ, med litt sterkere smak.
Cherrytomatene gir syre og friskhet, og det er grunnen til at de skjæres i stykker og ikke bare kastes hele i bollen – da ville saften blitt liggende inni dem i stedet for å blande seg med oljen og oreganoen og binde dressingen sammen. Vanlige tomater i terninger gjør samme jobb om cherrytomater ikke er å få.
Olivene er salt, konsentrert smak i små mengder, de skal ikke dominere men gi et poeng av dybde her og der – derfor skjæres de i skiver, ikke hele, slik at smaken spres i hver bit du tar.
Salt, oregano og olivenolje er dressingen i sin enkleste form, og her gjelder det samme som ellers: for lite salt og retten smaker av ingenting, for mye olje og bladsalaten drukner. Ha tålmodighet med mengden – det er lettere å ringle litt til enn å redde en salat som har fått for mye.