Burrata

Hold burrataen i hånden, kjenn at den er myk, men ikke slapp. Det er en fersk italiensk ost: utenpå et skall av mozzarella, inni en krem av myk ostemasse og fløte. Skallet er strukket og formet til en pose, så fylt og lukket – derfor har den ofte en liten knute eller sammenføyning på toppen. Se etter en hvit, blank overflate, og lukt på den: duften skal være mild og melkeaktig, aldri syrlig eller stram. Skjær den opp like før servering, og se hvordan kremen flyter sakte ut. Det er poenget med burrataen.

Noen sier burrata bare er mozzarella med et annet navn, og at man kan bruke den akkurat som mozzarella, altså bake den på pizza eller gratinere den i ovnen. Nei! Hele gleden med burrataen ligger i kontrasten mellom det myke skallet og den kjølige, silkemyke kremen inni. Varmer du den opp, forsvinner nettopp denne kontrasten. Denne misforståelsen fører til at folk legger hele burrataen i ovnen og ender opp med en varm, ensartet klatt i stedet for den kjølige kremen man skal få på tallerkenen. Server burrataen kald eller romtemperert, rett fra pakningen, med tomater eller god olivenolje. En burrata veier rundt 125 gram, og med 299 kalorier per 100 gram er det ikke en ost du spiser i store mengder hver dag.