KI-bildeRødbethummus
Kremet hummus med rødbeter, nøttepreg fra tahini, pepperrot og sitron – en fin forrett.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 200 g Rødbete
- 1 boks Kikerter skylt og avrent
- 1 ss Tahini
- 10 g Pepperrot finrevet
- ½ stk Sitron
- 2 ss Sitronsaft
- 2 fedd Hvitløk
- 1 ts Spisskummen
- 2 ss Olivenolje
- 1 ts Salt
- 1 ts Sort pepper
Fremgangsmåte
Skrubb rødbetene og kok dem med skallet på i 30 minutter
30 minSkyll rødbetene med kaldt vann
La dem avkjøles litt, fjern skallet og skjær i mindre biter
10 minKjør rødbete, kikerter, tahini, sitronsaft, hvitløk, spisskummen og pepperrot i en blender til kremet konsistens
3 minSmak til med sitronsaft, salt og pepper, tilsett eventuelt litt olivenolje for ønsket konsistens
2 min
Dette er en hummus som har byttet ut kikertenes vante farge med rødbetens, og det er ikke bare kosmetikk. Rødbeten tar med seg jord-sødme og den karakteristiske, litt metalliske søten som gjør at retten smaker av seg selv og ikke bare av tahini og hvitløk. Det som avgjør om den lykkes, er om rødbeten er kokt mør nok til at blenderen får den helt glatt, og om syre og salt er balansert mot den søten – for mye søtt uten motspill, og du har et dessertaktig puré i stedet for en dip.
Kikertene og tahinien er der for kroppen i konsistensen, pepperroten for et lite spark som bryter opp søtheten, og sitron og hvitløk for å holde alt friskt. Dette er ikke en tradisjonsrett med historie bak hvert grep – det er en logisk variant av en kjent idé: bruk det du har mye av. I Norge har du rødbete billig og lagringssterkt store deler av året, og det er en god nok grunn i seg selv.
Spises best som pålegg på godt brød, eller som dip til grønnsaker. Som antipasti til fire, eller brødmat til to i noen dager.
Kok rødbeten med skallet på. Noen sier man bør skrelle før koking for å få jevnere tekstur – nei, for skallet holder på sødme og farge som ellers lekker ut i vannet, og du skreller den enkelt etterpå når den er mør. Mør er stikkordet, ikke 30 minutter: stikk en kniv i den, den skal gli inn uten motstand, akkurat som i en kokt potet. 30 minutter er en nedre grense, store rødbeter trenger mer. Skyll den kald etterpå – det er ikke for pynten, det er fordi varm rødbete er umulig å skrelle med fingrene uten å brenne deg, og den fortsetter å godgjøre seg den første tiden etterpå om du lar den stå varm.
Kikertene skylles og avrennes fordi legen fra boksen er salt og slimete og vil gjøre hummusen tung i smak og bakrus-aktig i konsistens. Har du ikke hermetiske kikerter, bruk tørkede som er bløtlagt og kokt møre – det tar lenger tid, men resultatet blir identisk.
Tahini er bindemiddelet som gir hummus den karakteristiske kremete tyngden, en slags fett-protein-lim mellom kikert og rødbete. Kriteriet for erstatning: du trenger noe fett og nøtteaktig som binder uten å dominere – mandelsmør uten søtsmak eller ristet sesamolje blandet med litt mer olivenolje kan gjøre nytten, men smaken blir ikke helt den samme.
Pepperrot er brodden i retten. Uten den blir dette søtt og rundt uten mothold. Kriteriet er noe skarpt og aromatisk som skjærer gjennom søtheten – revet daikon eller litt wasabi i knivtupp kan stå inn for den, men pepperrot har en jordet skarphet de andre ikke helt treffer.
Sitron og hvitløk er der for friskhet og bite, spisskummen for varme krydder-undertoner som får det hele til å smake av mer enn rødbete og tahini. Salt og pepper justeres til slutt, ikke før – smak alltid etter at alt er blendet, fordi rødbetens sødme forskyver hvor mye salt du egentlig trenger.
Blenderen må jobbe en god stund for å få bort all fiber fra rødbeten; stopp opp og skrap kantene et par ganger. Er den fortsatt stri og ikke glatt, er det ikke blenderens feil – det er tegn på at rødbeten ikke var mør nok da du startet. Tålmodighet her er ikke tid foran komfyren, men tid foran blenderen: la den kjøre til du ikke lenger ser biter, ikke til du blir utålmodig.
På et vanlig komfyrtopp er dette uproblematisk – en kjele vann og 30-40 minutter er ingen belastning for platen. Det eneste som krever is i magen er ventetiden mens rødbeten koker; der er ingenting å gjøre annet enn å la den få tiden den trenger.
·