KI-bildeNapoleonskake med ricotta og sjokoladedråper
En sprø napoleonskake med en krem av ricotta, kondensert melk og pisket kremfløte, pyntet med sjokoladedråper.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 1 stk Butterdeig 250 g
- 250 g Ricotta
- 80 g Kondensert melk
- 250 g Kremfløte
- 30 g Sukker
- 20 g Sjokoladebiter
- Melis etter smak
Fremgangsmåte
Rull ut butterdeigen i bunnen av en flat bakeform og stikk hull i hele overflaten med en gaffel.
Stek i ovn forvarmet til 190°C med varmluft til gyllen farge.
17 minLa deigen avkjøles.
Bland ricotta med kondensert melk og rør til en jevn, glatt masse.
Ha sukker i kremfløten og pisk til et tykt, stivt skum.
Bland den piskede kremen med ricottakremen og vend forsiktig sammen med en slikkepott.
Tilsett sjokoladebitene.
Skjær den avkjølte butterdeigen forsiktig i tre jevne strimler.
Sett sammen napoleonskaken ved å legge lag av deig og krem etter hverandre.
Dekk med det tredje laget deig og sett i fryseren til den stivner.
Dekorer napoleonskaken med melis og sjokoladebiter.
Dette er ikke napoleonskaken med tolv tynne, hjemmerullede deigplater som russiske mødre bruker en hel dag på. Det er den forenklede, hverdagslige versjonen: kjøpt butterdeig som gjør jobben til tre lag, og en krem av ricotta og pisket fløte i stedet for vaniljekrem som må koke og avkjøles. Det er en byttehandel mellom tid og tradisjon, og den er helt ærlig.
Det som avgjør om kaken lykkes, er to ting som ikke har noe med hverandre å gjøre. Det ene er deigen: den må stekes nok til at den er sprø tvers igjennom, ikke bare gyllen på toppen, for en butterdeig som er myk i midten gjør hele kaken bløt og trist dagen etter. Det andre er kremen: den må være stiv nok til å holde formen mellom deiglagene, men ikke så hardt pisket at den skiller seg.
Noen sier at napoleonskake må ha mange tynne lag for å være ekte. Nei, for det som gjør denne retten til napoleonskake er ikke antall lag, det er kontrasten: sprøtt mot mykt, krem mot deig. Tre lag gir samme kontrast som tolv, bare med mindre arbeid.
Butterdeigen er limet og sprøheten i kaken på samme tid. Stikk hull med gaffel over hele flaten før steking — det er ikke pynt, det er det som slipper ut dampen så deigen ikke bobler seg opp ujevnt og blir hard i klumper noen steder, bløt andre. 190 grader med varmluft er temperaturen der smøret i deigen smelter raskt og lagene i butterdeigen får løftet seg før de blir tørre. Tegnet du leter etter er ikke en klokke, det er fargen: gyllen, jevn over hele flaten, ikke bare i kantene. Kjenner du etter med en kniv — den skal gli gjennom med en liten motstand, ikke sprekke som glass og ikke bøye seg som papp. 17 minutter er der du begynner å se etter dette tegnet, ikke der du slår av ovnen uten å sjekke.
La deigen bli helt kald før du skjærer den i tre strimler og fyller den. Varm deig smelter kremen, og da får du søl i stedet for lag. Dette er tålmodigheten i oppskriften — den krever ingen innsats, bare at du venter.
Ricotta er den milde, litt kornete osten som gir kremen kropp uten å smake sterkt av ost. Kriteriet for en erstatning er at den må være myk nok til å røres glatt, men tykk nok til ikke å gjøre kremen tynn — mascarpone eller en kremost uten salt og urter fungerer etter samme logikk. Kondensert melk gir søthet og en snev av karamell, og binder ricottaen jevnere enn vanlig sukker ville gjort; har du ikke kondensert melk, bruk litt mer sukker og noen skjeer fløte for å få samme konsistens.
Kremfløten pisket med sukker til et tykt, stivt skum er det som gjør hele fyllet luftig i stedet for tungt. Stivt betyr at det står av seg selv på visp, ikke renner tilbake i bollen — pisk forbi det punktet og du får smør i stedet for krem, så stopp når det akkurat holder formen. Sjokoladebitene er kontrastpunktet som bryter opp den jevne kremsmaken med noe fast å bite i; mørk sjokolade hakket i småbiter gjør samme jobb hvis du ikke har sjokoladedråper liggende.
Fryseren til slutt er ikke for å fryse kaken, bare for å stivne kremen raskt slik at lagene setter seg og du kan skjære rene biter uten at alt glir ut til siden. Et vanlig kjøkken med vanlig fryser klarer dette fint — det er ikke en rett som krever noe utenom det du allerede har.
·