KI-bildeFrittata med rødløk
En enkel frittata med mørstekt rødløk, parmesan og mozzarella.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 5 stk Rødløk
- 100 g Parmesan
- 1 stk Mozzarella
- 1 stk Egg
- 1 stk Eggeplomme
- Olje etter smak
- Salt etter smak
- Sort pepper etter smak
- Muskatnøtt etter smak
- Griljermel etter smak
Fremgangsmåte
Skjær rødløken i grove biter. Hell olje i en stekepanne.
Stek løken til den er myk og gyllen.
La løken avkjøles, legg den deretter i en bolle og bland med egg, eggeplomme, mozzarella, parmesan, muskatnøtt, salt og sort pepper.
Pensle pannen med olje, dryss over griljermel og hell i egge- og løkblandingen.
Stek i noen minutter og vend den deretter til den andre siden.
En frittata er egentlig bare et spørsmål: kan egget holde på alt det andre uten å bli gummi? Her er «det andre» rødløk kokt mør og søt, og to oster som gir både smak og en slags lim-effekt. Det som avgjør om dette lykkes er ikke oppskriften, det er løken og varmen under egget.
Fem rødløk er mye løk til fire egg-ish porsjon, og det er poenget. Løken skal ikke være en smakstilsetning i bakgrunnen, den skal være hovedpersonen, mør og søtlig etter lang, rolig steking. Stekes den for fort på høy varme, blir den bitter og skarp i stedet for søt, og da redder ikke ostene den.
Myten om frittataen er at den må snus i luften som en omelett på TV. Nei, for en frittata med så mye løk og ost i seg er tung og våt nok til at en rask vending med fast hånd og en tallerken holder fint. Du trenger ikke sirkus, du trenger tålmodighet, både med løken og med varmen.
Rødløken er limt og fyllet på én gang. Kuttet grovt og stekt lenge på svak til middels varme går den fra skarp og hvit-lilla til myk og gyllenbrun, det er tegnet du følger, ikke klokka: når bitene bøyer seg i stedet for å knase, og fargen har snudd mot brunt, er den klar. Har du bare gul løk, bruk den, den blir søtere enda raskere, så hold et ekstra øye med fargen.
Parmesan og mozzarella gjør hver sin jobb. Parmesanen er salt og umami, den smelter ikke til tråder, den smuldrer inn i eggemassen og binder smak. Mozzarellaen er fuktighet og de trådene du kjenner igjen når frittataen er varm. Mangler du parmesan, bruk en annen hard, moden ost med salt karakter; mangler du mozzarella, bruk en mild ost som smelter mykt, poenget er at den ene osten er smak og den andre er bindeevne og fuktighet.
Egg og eggeplomme sammen gir en fastere, rikere masse enn bare hele egg ville gjort, plommen er ren fett og farge, den gjør frittataen gulere og mykere i konsistensen. Muskatnøtten er ikke pynt, den er der for å ta brodden av eggelukten, en liten rasp er nok, for mye og den tar overhånd.
Griljermelet i pannebunnen er et gammelt triks for å unngå at egget setter seg fast og river seg i stykker når du skal snu. Det er ikke for sprøhet, det er for å løsne frittataen helskinnet. Har du ikke griljermel, bruk vanlig brødsmule, eller stek heller på litt lavere varme i en pannen du vet er snill mot egg.
Når du heller egge- og løkblandingen i pannen, er det svak til middels varme som gjelder, nok til at bunnen setter seg uten at den brenner før midten er stiv. Et vanlig komfyrtopp takler dette fint, bare ikke dytt opp varmen for å spare tid, da brenner bunnen mens toppen fortsatt er rå egg. Tegnet du ser etter før du snur er at kantene er faste og midten bare vagt skjelver, ikke flyter.
Fem rødløk, ett egg, én eggeplomme og to oster høres ubalansert ut, men dette er en frittata der løken er hovedretten og egget er bindemiddelet, ikke omvendt. Spis den som en solid matrett til fire, gjerne med brød ved siden av, siden brødmat uansett er en vane de fleste har liggende i skapet.