KI-bildePasta med fløte og skinke
En rask og rik pastarett med fløte og skinke.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
Fremgangsmåte
Sett vann til pastaen og salt det etter smak.
Smelt smøret i en stor stekepanne og ha i hvitløksfeddet, delt i to og uten kjerne.
Når hvitløken har fått god farge, tilsett skinken i terninger og stek på lav varme i rundt to minutter.
2 minHa i fløten, rør godt sammen og la det småkoke i tre minutter til, smak til med salt og sort pepper.
3 minKok pastaen al dente, sil av og ha den over i pannen med sausen.
Rør pastaen sammen med sausen i omtrent ett minutt, så den trekker godt til seg smaken.
1 minFordel pastaen på tallerkener, og dryss godt med parmesan og ekstra sort pepper.
Server pastaen med fløte og skinke varm med en gang.
Dette er en av de rettene som redder en hverdagskveld: fløte, skinke, hvitløk, parmesan, og en pastaform som holder sausen. Ingen eksotiske triks, ingen lang tilberedning, bare riktig rekkefølge på varmen. Det som avgjør om den lykkes er ikke kokekunst, det er om du lar hvitløken få farge før skinken kommer i, og om du lar sausen og pastaen møtes i pannen i stedet for på tallerkenen.
Mange tenker "fløtesaus" og skrur opp varmen for å få det til å tykne fort. Det er feil vei. Fløte som kokes hardt skiller seg, du får fett som flyter for seg og en saus som ikke binder. Lav og rolig varme er ikke en nøle, det er det som holder sausen hel.
Penne er valgt fordi rørene fanger opp sausen inni seg, ikke bare utenpå. Det er samme logikk som gjør at du bruker brød til å samle opp sausrester på tallerkenen etterpå, pastaen gjør jobben selv.
Hvitløken deles i to og kjernen tas ut fordi det er kjernen som gir den bitre, brente smaken når den ligger i varmt smør lenge. Du skal se at feddene går fra hvitt til gyllent, det er signalet, ikke et stoppeklokke-tall. Får hvitløken for mørk farge, er den brent, og da er det bedre å kaste den og starte på nytt enn å la bitterheten bli en del av sausen.
Skinken skal i terninger og stekes på lav varme et par minutter, ikke for å bli stekt gjennom, den er jo allerede kokt eller røkt fra før, men for å få litt stekeskorpe og smelte fettet ut i smøret. Det er dette fettet som gjør at fløten etterpå smaker av noe mer enn bare fløte. Bruker du bacon eller en røykfull skinketype i stedet, får du en kraftigere, saltere versjon, da bør du gå lett på saltet senere.
Fløten skal småkoke, ikke boble kraftig. Kriteriet for om du kan bytte den ut er enkelt: det må være en fløte med nok fett til å tykne uten å skille seg når den varmes, derfor funker ikke lettprodukter her, de koagulerer i stedet for å binde. Helfløte er standarden, crème fraîche er et alternativ hvis du vil ha litt syre i tillegg.
Parmesan er saltkilden som også gir umami og binding på slutten, ikke bare pynt. Mangler du parmesan, kan du bruke en annen hardost med god smak og saltinnhold, men da bør du smake deg fram på saltet i trinn fire, for den balansen endrer seg.
Det siste minuttet, der pastaen rører seg sammen med sausen i pannen, er det trinnet folk hopper over når de har det travelt. Gjør du det, får pastaen tid til å trekke til seg fett og smak i stedet for at sausen bare ligger som et dekke utenpå. Det er tålmodighet i liten skala, men det er fortsatt tålmodighet, og det er forskjellen mellom pasta med saus og pasta i saus.
Et vanlig komfyrtopp holder lett til dette, det er ingen trinn her som krever mer varme enn en vanlig plate gir. Det eneste å passe på er at «lav varme» på en induksjonstopp kan være kraftigere enn på en gammel elektrisk plate, så stol på synet, ikke på tallet på bryteren.