KI-bildeEggfrie ricotta-muffins
Myke muffins med ricotta og sjokoladebiter, uten egg.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 150 g Hvetemel
- 150 g Sukker
- 150 g Ricotta
- 8 g Bakepulver
- 120 ml Vegetabilsk olje
- 1 pakke Sjokoladebiter
Fremgangsmåte
Bland sukker med vegetabilsk olje, tilsett ricotta og visp med mikser til en tykk, jevn kremaktig masse.
Sikt hvetemel med bakepulver og tilsett gradvis i blandingen mens du rører hele tiden.
Når deigen er klar, tilsett sjokoladebitene og bland godt.
Fordel deigen i muffinsformer, fyll dem omtrent 2/3 fulle.
Stek i ovn forvarmet til 180 grader.
18 minSjekk om de er ferdige med en trepinne: hvis den kommer tørr ut, slå av ovnen.
La muffinsene hvile i 5 minutter til.
5 minLa dem avkjøles og server.
Dette er en muffins uten egg, og det eggfrie er ikke et offer, det er en mekanisme. Ricotta og olje gjør jobben egget ellers gjør: de binder fuktighet og gir fett som holder krummen myk. Ricottaen har nok vann og nok fett i seg til å erstatte det egget skulle gitt av bindeevne, og oljen sørger for at muffinsen ikke blir tørr selv uten eggeplommens lecitin.
Det som avgjør om dette lykkes er to ting: hvor lenge du rører etter at melet kommer i, og hva du ser når du stikker trepinnen i. Rører du for lenge utvikler melet gluten, og da får du en seig, gummiaktig muffins i stedet for en luftig en. Det er den vanligste feilen med denne typen deig, ikke steketiden.
Noen sier muffins uten egg blir tunge og kompakte uansett. Nei, for det er ikke egget som gir høyden her, det er bakepulveret kombinert med en fuktig, fettrik masse som gir motstand nok til at luftboblene holder seg. Ricotta gjør faktisk jobben bedre enn man skulle tro, fordi den er tettere enn for eksempel yoghurt, og gir mer struktur å holde luften i.
Ricottaen er hjertet i denne oppskriften, og den skal være fersk og ikke for vannete – rennende ricotta gir for bløt deig og du må kompensere med mer mel, noe som igjen gjør muffinsen tettere enn den skal være. Har du ikke ricotta, se etter noe med samme konsistens: en tykk kesam eller en myk cottage cheese du har most gjennom en sil, det avgjørende kriteriet er at det er tykt, syrlig og fett nok til å binde uten å være flytende.
Sukkeret gjør mer enn å søte. Det trekker til seg fuktighet og holder muffinsen myk dagen etter, så ikke kutt det ned i troen på at det bare er søtsmak du justerer.
Oljen skal være nøytral, altså ikke noe med sterk egen smak som ville konkurrert med sjokoladen. Her er det ingen tradisjon å forsvare, bare fysikk: flytende fett ved romtemperatur gir en jevnere, mykere krumme enn smør ville gjort i en myk deig som denne, fordi smør stivner igjen når muffinsen kjøles og gjør krummen tettere.
Bakepulveret er løftet. Sikt det sammen med melet, ikke fordi det ser pent ut, men fordi klumper av bakepulver gir bitre flekker i den ferdige muffinsen og ujevn heving.
180 grader er en temperatur der overflaten setter seg raskt nok til at muffinsen holder formen, mens midten fremdeles får tid til å heve før den stivner. Stikk en trepinne i midten mot slutten av steketiden: kommer den ut tørr, er den ferdig, kommer den ut med våt deig på, trenger den mer tid. 18 minutter er bare en nedre grense, ikke en garanti, for ovner varierer og formstørrelse varierer.
De fem minuttene i formen etterpå er ikke bortkastet tid. Muffinsen etterbaker litt av sin egen varme og setter seg, tar du den ut for tidlig kan den falle sammen i midten. Tålmodighet er en ingrediens her, akkurat som mel og sukker, bare at den ikke veies i gram.
I et vanlig norsk kjøkken er dette rett og slett en vanlig stekeovn-jobb, ingenting her krever annet enn det en standard ovn med over- og undervarme klarer fint.