KI-bildeRiskrem
En kald riskrem med vanilje, mandler og pisket krem.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
Fremgangsmåte
Ha melk og grøtris i en kasserolle og la det sakte koke opp mens du rører hele tiden.
Skru ned varmen til det laveste, rør noen minutter og legg lokk på kasserollen.
Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene, bland vaniljefrøene med sukkeret.
Ha sukker, vaniljefrø og vaniljestang i kasserollen, rør rundt og la risgrøten trekke rolig i 45-50 minutter.
48 minTa vaniljestangen ut av grøten.
Hell kokende vann over mandlene og la dem trekke i 10 minutter.
10 minHell av vannet, hell på nytt kokende vann og la stå i 2 minutter.
2 minHell av vannet, fjern skallet på mandlene og hakk dem grovt.
Ha de skrelte og hakkede mandlene og saltet i grøten.
La grøten avkjøles helt i kjøleskapet i noen timer eller til neste dag.
180 minVisp kremfløten til den er luftig og vend den inn i riskremen rett før servering, eller ca. 1 time før servering.
60 min
Riskrem er grøtris kokt møtt i melk til den er myk nok til å bære en visp fløte, og det hele hviler på to ting: tålmodighet med risen og tålmodighet med kulden etterpå. Dette er ikke en rett man haster gjennom – risen skal få tid til å trekke til seg melken sakte, og etterpå skal grøten bli skikkelig kald før den møter kremen. Lykkes du, får du en kremet, lett masse med tyggemotstand fra mandlene. Mislykkes du, har du enten tynn grøtsuppe eller en klump som ikke slipper fløten inn.
Det avgjørende tegnet er ikke klokken, men risen selv: kornene skal være myke gjennom, ikke hvite og faste i midten, og grøten skal henge tungt på skjeen uten å være stiv som pudding. Temperaturen holdes lav med lokk på nettopp fordi melk ved høy varme setter seg fast i bunnen og brenner, mens ris ved lav varme får tid til å svelle jevnt uten at du må stå og passe den konstant.
Noen tror man kan korte ned koketiden ved å skru opp varmen mot slutten for å «få det overstått». Nei – da koker melken inn ujevnt, risen blir fast i midten og flytende utenpå, og du ender med en grøt som smaker halvferdig uansett hvor lenge du lar den stå etterpå.
Melken er bæreren som gir grøtrisen noe å svelle i – uten nok melk blir risen tørr og klumpet før den er mør. Grøtris er valgt fordi den har rundere, mer stivelsesrike korn enn vanlig langkornet ris, og det er stivelsen som gir riskremen sin kremete konsistens uten at du må tilsette noe annet bindemiddel. Har du ikke grøtris, bruk en rund, stivelsesrik ris – det viktige er korn som slipper stivelse, ikke lange, tørre korn som holder seg separate.
Vaniljestangen gir en rund, naturlig vaniljesmak som ikke kan erstattes helt av vaniljesukker – skraper du ut frøene og lar selve stangen trekke med i grøten, henter du ut mer smak enn frøene alene gir. Sukkeret blandes med vaniljefrøene først fordi det hjelper frøene å spre seg jevnt i stedet for å klumpe seg sammen i grøten.
Mandlene skal skåldes og skrelles fordi det brune skallet er bittert og seigt – kokende vann løsner skallet uten å koke mandelen, og de to korte vannbadene er nok til at skallet glir av med fingrene. Hopper du over skrellingen, får du en bitter understrøm og en tekstur som ikke hører hjemme i en ellers glatt dessert. Hakker du dem grovt i stedet for fint, får du tyggemotstand som står mot den myke grøten – det er poenget, ikke en tilfeldighet.
Saltet er ikke der for å smake salt, men for å skjerpe sødmen og vaniljen – en klype er nok, mer enn det og du merker det som salt i stedet for som kontrast.
Kjølingen er det andre tålmodighetspunktet: grøten må være helt kald før kremen vendes inn, ellers smelter kremen ned i grøten i stedet for å holde seg luftig og lett. Noen tror man kan spare tid ved å vende inn kremfløten i lunken grøt. Nei – da får du en flytende masse uten den lette strukturen riskrem skal ha, fordi varmen slår luften ut av den piskede fløten før den får satt seg i grøten. Visp derfor kremfløten og vend den inn først rett før servering, og gjør det med lett hånd.
·