KI-bildeRisotto med gorgonzola og valnøtter
En kremet risotto med gorgonzola og valnøtter.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 120 g Gorgonzola Dolce med mascarpone
- 1 stk Løk
- 30 g Valnøtt
- 2 ss Olivenolje
- Salt etter smak
- Hvit pepper etter smak
- 1 ss Parmesan
- 350 g Risottoris (carnaroli)
- Grønnsaksbuljong etter behov
- 125 ml Hvitvin
Fremgangsmåte
Fres finhakket løk i olivenolje i en sautépanne.
Tilsett risen og la den surre lett mens du rører hele tiden.
Hell i hvitvinen og la den koke helt inn.
Fortsett å koke risottoen mens du gradvis tilsetter grønnsaksbuljong, til risen er ferdig.
Noen minutter før den er ferdig, tilsett hakkede valnøtter, smak til med salt og hvit pepper.
Mot slutten av tilberedningen tilsett gorgonzolaen med mascarpone og rør til kremet konsistens.
Tilsett en skje parmesan og server umiddelbart.
Dette er en risotto, og risotto er egentlig en metode, ikke en ingrediensliste: ris som gradvis suger til seg varm buljong mens du rører, til den blir kremet uten å bli grøt. Lykkes den, skyldes det at risen har fått tid og oppmerksomhet hele veien, ikke at du har hatt de riktige ostene i kjøleskapet.
Avgjørende er to ting. Først at løken fres rolig til den blir blank og myk, ikke brun — det er starten på smaken, og brent løk gir bitterhet du ikke får bort senere. Deretter at risen aldri får stå uten oppfølging: du heller i litt buljong, rører, venter til det nesten koker vekk, heller i litt til. Gorgonzolaen og valnøttene kommer inn mot slutten og gjør retten rund og litt skarp på samme tid, men de redder ikke en risotto som allerede er kokt i hjel.
Det er ingen hemmelig teknikk her, bare en som krever at du blir stående ved komfyren i et kvarters tid og ikke går for å sjekke telefonen. Det er prisen for kremet ris uten fløte.
Noen sier man skal skylle risottoris før bruk, som man gjør med annen ris. Nei — da skyller du bort stivelsen på utsiden av kornet, og det er nettopp den stivelsen som løses opp i buljongen og gir risottoen den kremete bindingen. Skyll den, og du får en tørrere, mer adskilt ris, nesten som pilaff.
Carnaroli-risen er selve grunnlaget: et kort, stivelsesrikt korn som tåler lang kokking uten å gå i oppløsning, og som frigjør stivelse gradvis i stedet for alt på en gang. Har du den ikke, bruk arborio — samme prinsipp, litt mindre tolerant for overkoking. Vanlig langkornet ris funker ikke, den har ikke stivelsen risottoen trenger for å bli kremet av seg selv.
Hvitvinen tilsettes tidlig og få koke helt inn før buljongen begynner — det er ikke for smaken av alkohol, men for syren, som bryter ned stivelsen i risen litt og gjør kremingen lettere senere. Har du ikke vin i huset, bytt ut med litt mer buljong tilsatt en skvett eddik eller sitronsaft; det er syren som er poenget, ikke vinen i seg selv.
Gorgonzola dolce med mascarpone er en mild, kremet blåost — den skal smelte inn og gjøre risottoen fløyelsaktig, ikke dominere med skarphet. Vanlig gorgonzola piccante går også, men er sterkere, så bruk da litt mindre. Har du ingen blåost, bruk en mild kremost med en skvett ekstra parmesan for syrlighet — resultatet blir mildere, men fortsatt kremet.
Valnøttene gir sprøhet og en antydning av bitterhet som balanserer den fete osten; de må hakkes og tilsettes mot slutten, ellers blir de bløte og mister poenget sitt. Parmesanen helt til sist er bare en forsterker av smak og salt, ikke hovedingrediensen.
Grønnsaksbuljongen bør være varm når den tilsettes — kald buljong stopper kokeprosessen hvert gang du heller i, og du får en risotto som koker ujevnt og tar lenger tid enn den skal. Et vanlig komfyrtopp i en norsk bolig klarer dette fint, bare hold varmen jevn og ikke for høy; blås risen opp på full guffe, og du får brent stivelse i bunnen før risen er mør.