KI-bildeSemifreddo med yoghurt, frisk dessert uten gelatin
En frisk, luftig dessert laget uten gelatin, med yoghurt, krem og friske bær.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 500 g Naturell yoghurt
- 200 ml Fløte
- 20 g Melis
- 180 g Kondensert melk
- 300 g Jordbær
- 1 bunt Blåbær
- 1 stk Kiwi
- 1 bunt Mynte noen blader
Fremgangsmåte
Bland kondensert melk med yoghurt i en bolle, rør med en slikkepott til blandingen er jevn.
Visp fløten sammen med melis til luftig krem med en mikser, og vend den deretter forsiktig inn i yoghurtblandingen.
Hell kremen i en fryseform, dekk til og sett i fryseren i 45 minutter.
45 minVask og tørk jordbær og blåbær, skjær jordbær og kiwi i terninger.
Ta kremen ut av fryseren og hell halvparten i en kakeform kledd med plastfolie.
Fordel de oppskårne fruktene over kremen.
Dekk frukten med resten av kremen, jevn ut og dekk til med plastfolie.
Sett i fryseren i minst 4 timer.
240 minTa semifreddoen ut av formen før servering, la den stå noen minutter i romtemperatur, og pynt med mynte og frukt.
Dette er en frossen krem, ikke en is i vanlig forstand. Semifreddo betyr «halvveis kald» på italiensk, og poenget er at den aldri blir steinhard som en iskrem fra fryseren hjemme hos de fleste. Fløte og fett fra yoghurten gjør at massen ikke fryser til is-krystaller, men til noe mykt man kan skjære i med kniv rett fra formen.
Det som avgjør om dette lykkes, er to ting: hvor luftig fløten piskes, og hvor tålmodig du er i fryseren etterpå. Luften som piskes inn i fløten er det som gir den «halvveis» følelsen, ikke en hemmelig ingrediens. Jo mer luft, jo mykere blir resultatet når det fryser. Visp til kremen danner myke topper som så vidt henger sammen, ikke til den blir stiv som pisket krem til en bløtkake. Stivner den for mye før den blandes med yoghurten, mister du mye av den luftigheten igjen.
Noen tror frysetiden handler om et klokkeslett man kan stille inn og glemme. Nei, for en vanlig fryser i en norsk bolig holder sjelden presis minusgrad over hele rommet, og formen din er ikke identisk med en annens. 45 minutter og 4 timer er bunnlinjer, ikke fasitsvar. Det du ser etter er en krem som er fast nok til å holde formen når du heller i frukten, og en ferdig semifreddo som er skjærbar, ikke flytende, når du vipper den ut av formen.
Yoghurten er den sure, friske motvekten i denne desserten, og den er grunnen til at retten ikke blir en kvalm sukkerbombe selv med kondensert melk i. Velg en naturell yoghurt med vanlig fettinnhold, ikke en mager variant — fettet er med på å gi den myke konsistensen i fryseren. Er den for tynn og vannete, blir semifreddoen mer iskaldt-hard enn myk, fordi det er mindre fett til å bryte opp iskrystallene.
Kondensert melk gjør her jobben som gelatin og eggeplommer gjør i andre frosne desserter: den binder og søter uten at du må lage en eggerøre på komfyren. Det er derfor denne oppskriften ikke trenger koking i det hele tatt — all søtme og binding kommer ferdig fra boksen. Har du ikke kondensert melk, er kriteriet du leter etter noe tykt og søtt med høyt sukkerinnhold som løser seg lett i yoghurten; eggeplomme pisket med sukker til lys krem er et alternativ, men da nærmer du deg en annen oppskrift med litt mer arbeid.
Melisen i fløten er bare for søtt og en glattere konsistens enn vanlig sukker, siden melis løses uten å gi den sandede følelsen grovere sukker kan gi i en kald rett. Vanlig sukker fungerer, men pisk fløten litt lenger slik at kornene rekker å løse seg.
Fruktene er ikke pynt for synets skyld alene — jordbær og kiwi i terninger gir et lag med tekstur og syre midt i kremen, noe som bryter opp alt det myke og fete rundt. Bruk det som er friskt og fast, ikke overmodent, for mykt fruktkjøtt blir til mos når det fryses og tiner igjen, og da mister du akkurat den kontrasten laget er ment å gi. Blåbærene og mynten kommer inn til slutt, mest for fargen og en liten friskhet i hver bit.
Et vanlig komfyrtopp brukes ikke i det hele tatt her, bare en mikser til fløten — det er fryseren som er arbeidshesten, og en vanlig fryser i en norsk leilighet klarer denne jobben fint, bare gi den tid. Tålmodighet er faktisk en ingrediens i denne oppskriften like mye som fløte og yoghurt: skjærer du for tidlig, får du en haug med krem i en form, ikke en semifreddo. La den også stå noen minutter i romtemperatur før servering — det er ikke for pynts skyld, men fordi den rett fra fryseren er for hard til å skjære pent, mens et par minutter myker akkurat nok opp kantene uten at midten smelter.