KI-bildeZebrakake
En klassisk marmorkake med sjokolade- og vaniljemønster, som viser et vakkert sebramønster når den skjæres i skiver.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 120 g Smør
- 1 ts Vaniljeekstrakt
- 150 g Sukker
- 3 stk Egg
- 150 g Hvetemel
- 100 g Potetmel
- 160 ml Fløte
- 20 g Kakaopulver siktet
- 16 g Bakepulver
Fremgangsmåte
Bland mykt smør, sukker og vaniljeekstrakt i en stor bolle, og pisk med elektrisk mikser til massen er lys og luftig.
Tilsett eggene ett om gangen, og pisk godt etter hvert egg.
Sikt hvetemel sammen med potetmel og bakepulver, og vend forsiktig inn i røren.
Tilsett 110 ml fløte og rør til jevn konsistens.
Del røren i to like deler, og tilsett kakaopulver og resten av fløten i den ene delen.
Smør en form på 22 cm med smør og strø over hvetemel.
Hell lys og mørk røre vekselvis i midten av formen, og vipp formen lett slik at røren fordeler seg jevnt.
Stek kaken på 180 grader i forvarmet ovn i omtrent 35 minutter.
35 minTa kaken ut av ovnen og la den bli helt avkjølt før du skjærer den i skiver.
En zebrakake er en helt vanlig smørkake, delt i to og farget med kakao, der mønsteret kommer av at du ikke blander de to røreslagene sammen. Det er ingen trylling, bare en lys og en mørk sukkerbrødrøre som møtes i formen og flyter sakte inn i hverandre før varmen stivner dem der de ligger.
Det som avgjør om det går bra, er to ting. Først smøret og sukkeret i start: pisket luftig nok til at kaken reiser seg selv, uten noe kjemisk pulver å stole blindt på. Så måten du heller røren i formen, skje for skje i midten, aldri i en sirkel langs kanten. Det er selve mønsteret som står og faller på dette ene trinnet.
Mange tenker at stripene lages med en gaffel eller en spatel etter at alt er i formen. Nei, da rører du dem sammen og får gråbrun søle. Stripene oppstår fordi hver ny skje med røre trykker den forrige utover og nedover, og lysrøren og mørkrøren aldri får sjansen til å blande seg.
Dette er en kake man kan lage på et helt normalt kjøkken, ingen spesialutstyr utover en vanlig rund form og en elektrisk mikser. Komfyrtoppen bruker du ikke engang til denne, alt skjer i ovnen.
Smøret skal være mykt, ikke smeltet, for det er luften som piskes inn i det sammen med sukkeret som gir kaken reisning sammen med bakepulveret. Kjenn på det: fingeren skal sette spor uten motstand. Er det for kaldt, får du klumper i stedet for en jevn, lys masse. Har du glemt å ta det ut av kjøleskapet i tide, kan du kutte det i terninger, det går raskere mykt da.
Eggene går inn ett og ett fordi røren ellers skiller seg, smørfettet og eggevæsken vil ikke blandes i full fart på én gang. Pisk godt mellom hvert egg til massen er samlet igjen før neste kommer i.
Hvetemel og potetmel sammen er ikke et pirk fra en kokebok uten grunn: potetmelet gjør krummen lettere og mer smuldrende, hvetemelet gir den strukturen som holder kaken sammen. Har du ikke potetmel, bruk maisstivelse i samme mengde, prinsippet er det samme, en del av melet skal være uten gluten for å gjøre kaken mindre seig.
Fløten løser opp røren til den flyter lett av skjeen, det er det som avgjør om den lysner og mørkner uten å bli stiv og klumpete når du heller den i formen. Har du ikke fløte, bruk helmelk, men vær klar over at røren blir noe tynnere, så hell enda mer forsiktig.
Kakaopulveret siktes fordi det klumper seg verre enn mel, og klumper i kakaorøren blir synlige i det ferdige snittet, der mønsteret skal være rent. Bakepulveret er den egentlige løfteren her, pisket luft hjelper, men uten bakepulver blir kaken tett og flat i midten.
Og tålmodigheten: kaken må bli helt kald før du skjærer den. Varm kake seiger seg sammen under kniven, og stripene du har vært så nøye med å lage, viskes ut i snittet. La den stå, det er den siste og enkleste tingen som kan ødelegge alt arbeidet før den.