KI-bildeSiciliansk pignoccata
Søte, gylne deigkuler stekt i olje og vendt i honning – en siciliansk dessertklassiker.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 3 stk Egg
- 250 ml Melk
- 3 ss Sukker
- 1 ss Vegetabilsk olje
- 1/2 pakke Bakepulver pakkestørrelse kan variere
- Hvetemel etter behov
- Vegetabilsk olje til frityrsteking, etter behov
- Honning etter smak
Fremgangsmåte
Visp eggene og sukkeret med en mikser til en jevn masse.
Tilsett melk, bakepulver og olje, og rør godt sammen.
Tilsett hvetemel litt etter litt mens du elter, til deigen er passe fast.
Varm opp vegetabilsk olje i en kjele.
Ta opp deigen med en teskje og slipp forsiktig ned i den varme oljen.
Stek deigkulene til de er gyldenbrune.
Legg de stekte kulene på et papirhåndkle for å fjerne overflødig olje.
Smelt honning i en stekepanne, tilsett de stekte deigkulene og rør forsiktig sammen.
Server på et lite fat.
Dette er pignoccata — små, dumpete deigkuler frityrstekt og badet i varm honning, stablet opp som en liten gyllen haug. Sicilianerne gjør dette til karneval, for retten er egentlig billig fest: egg, mel, litt sukker, og en frityrgryte som på en halvtime kan mette et helt kjøkken av unger som venter rundt bordet. Det er ikke kake, ikke boller, det er noe midt imellom — crunchy utenpå, luftig inni, klissete søtt utenpå det igjen.
Det som avgjør om dette lykkes er to ting, og begge handler om varme. For det første: er oljen varm nok når kulene går oppi? For kaldt, og de suger olje som en svamp i stedet for å steke en sprø skorpe med en gang. For det andre: er honningen varm nok til å bli flytende og klebrig uten å bli brun og bitter karamell? Du kjenner på begge — ikke ved klokka, men ved hva som skjer i panna.
Deigen selv er ikke vanskelig. Den skal være «passe fast» — det vil si at den holder formen på teskjeen uten å flyte utover, men fortsatt er myk nok til at kula ikke blir en stein. Det er det eneste trinnet som krever at du stopper opp og kjenner etter i stedet for å følge et tall.
Eggene og sukkeret visper du sammen til massen er jevn og litt lysere — det er ikke for luftighetens skyld som i en sukkerbrødrøre, men for at sukkeret skal løse seg helt opp før mel og melk kommer inn. Gjør du ikke det, får du korn av sukker i deigen som ikke smelter ordentlig i frityren.
Bakepulveret er det som gjør kulene luftige og ikke tette som en knekkebrødfarget stein. Pakkestørrelser varierer som oppskriften selv sier — tommelfingerregelen er omtrent en halv teskje bakepulver per desiliter mel du ender opp med å bruke, så litt mindre enn en halv pakke til en pose på 15 gram holder fint til denne mengden deig.
Melet tilsetter du litt etter litt mens du elter, ikke alt på en gang — det er for at du skal kunne stoppe idet deigen blir «passe fast» i stedet for å havne et sted du ikke ville. For mye mel og kulene blir tunge og tørre inni; for lite og de faller fra hverandre i oljen. Vanlig hvetemel holder, du trenger ikke noe spesielt.
Frityrstekingen er der et vanlig norsk komfyrtopp setter en grense du bør kjenne til: en kjele med rikelig olje på platen gir deg ikke den jevne, kontrollerte varmen en ordentlig frityrgryte gjør. Det går fint, men hold temperaturen nede litt og test med en liten dram deig først — bobler den livlig med en gang rundt kanten, er oljen klar. Bobler den ikke, er den for kald og kulene blir fete av olje i stedet for sprø.
Noen sier at frityrsteking alltid krever veldig høy varme for å bli sprøtt. Nei, for en for het olje bare bruner skallet fort mens innmaten forblir rå — her vil du ha en jevn, moderat varme som rekker å gjennomsteke de små kulene før skallet blir for mørkt. Det er derfor de skal være små, tatt opp med en teskje og ikke en stor skje.
Honningen smelter du for seg i en panne til den er flytende nok til å dekke kulene jevnt — her er det synet som teller, honningen skal gå fra tyktflytende til lett rennende, ikke koke og bruse. Har du ikke honning, er sukkerlake eller en nøytral sirup et greit kriterium å erstatte med: noe som er søtt og blir klebrig-flytende ved svak varme uten å bli hardt som karamell når det kjøler seg.
Tålmodighet er faktisk en ingrediens her, ikke bare et ord man sier. Står du og haster gjennom frityrsteget fordi du vil ha det overstått, ender halve kulene brent og halve rå inni. La hver sats få sin tid i oljen og se an fargen, ikke tell sekunder i hodet.