KI-bildeKastanjestrudel
En hjemmelaget strudel med kokte kastanjer, mandelflak og rom – en koselig klassiker til kaffen.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 120 g Smør kaldt
- 300 g Kokte kastanjer
- 300 g Hvetemel
- 150 g Sukker
- 1 stk Egg
- 1 stk Eggeplomme
- 50 g Mandelflak
- 1 stk Rom
- 1 ts Kakaopulver
- 1 klype Salt
- 1 ss Melis til pynt
Fremgangsmåte
Form en haug av mel og en klype salt, lag en fordypning i midten til sukker, egg, eggeplomme og kaldt smør.
Elt raskt alle deigingrediensene til en glatt og jevn kule.
Pakk deigen inn i plastfolie og la den hvile i kjøleskapet.
Rens de kokte kastanjene for skall og hinne, og skjær dem i middels store biter.
Bland kastanjene med mandelflak, rom og kakaopulver, og rør godt sammen.
Kjevle ut deigen på et melet underlag til ca. 5 mm tykkelse.
Form deigen til et langt rektangel og legg fyllet i midten.
Rull sammen strudelen fra den lengste siden til den er helt lukket.
Legg strudelen på en bakeplate med bakepapir og pensle med pisket egg.
Stek i forvarmet ovn på 200 grader (over-/undervarme) i ca. 35 minutter, eller på 180 grader ved bruk av varmluft.
35 minLa strudelen avkjøles, og dryss deretter over melis.
Dette er ikke den klassiske eplestrudelen med knapt synlig bladdeig. Her er det en mørdeig, tung av smør og sukker, rullet rundt kastanjer, mandelflak, rom og kakao. Så dette er egentlig mer en kake forkledd som strudel enn en strudel forkledd som kake. Navnet lyver litt, men innholdet lyver ikke om hva det smaker av: nøtteaktig, søtt, litt alkohol i bunnen.
Det som avgjør om dette lykkes er to ting som skjer før ovnen i det hele tatt er inne i bildet. Først: deigen må eltes raskt, ikke lenge. Andre: den må hvile kald. Gjør du det motsatte av begge deler får du en deig som trekker seg sammen og sprekker når du ruller den, i stedet for å ligge rolig rundt fyllet.
I ovnen handler det om én ting: at smøret i deigen rekker å smelte og sette skorpe før fyllet lekker ut gjennom sømmene. Det er derfor rullen skal ligge med sømmen ned og være godt lukket før den går inn — ikke for pyntens skyld, men fordi en åpen søm er en invitasjon til at kastanjemassen renner ut og brenner seg fast i bakepapiret.
Smøret skal være kaldt, ikke rombetemperert, og det er ikke en vane man kan skippe uten at det får konsekvenser. Kaldt smør smelter inn i deigen i ovnen i stedet for mens du elter den for hånd. Jobber du det mykt og varmt først, mister deigen struktur og blir mer som en kjeks enn en mør innpakning. Kjenn på det: fingrene skal fryse litt når du bryter smøret inn i melet, ikke bli klissete.
Noen sier at elting gjør deigen "bedre" jo lenger man holder på. Nei, for en mørdeig med dette sukkerinnholdet utvikler gluten fort nok til at den blir seig og vanskelig å kjevle ut tynt hvis du elter for lenge. Rask og bestemt, så stopp. Det er derfor den også må hvile kaldt etterpå — ikke for smaken, men for å la glutenet slappe av igjen før du ruller den tynt.
Kastanjene er hjertet i fyllet, og de skal være kokte og helt fri for skall og den tynne hinnen under skallet — den hinnen er bitter og seig, og blir den liggende igjen merker du det som en ubehagelig trevl i munnen. Har du ikke kokte kastanjer liggende, ser du etter noe med samme konsistens: mykt, lett søtlig, stivelsesrikt nok til å binde seg med fett og væske uten å bli grøt. Kokte poteter funker aldri til dette — det er søtheten og den lette nøttesmaken som er poenget, ikke bare teksturen.
Mandelflak gir sprøhet inni fyllet, noe som motvirker at hele rullen blir ensformig myk. Rommen er ikke pynt, den løser opp noe av kastanjemassens tunghet og gir et lite alkoholstikk som balanserer sukkeret — bruk en mørk rom hvis du har, men en lysere går fint, det er ikke rommens kvalitet som er avgjørende her, bare at den er der.
Kakaopulveret er den minste mengden i oppskriften, men det gjør noe viktig: det tar brodden av den rene sødmen fra sukker og kastanjer og gir fyllet en dypere, nesten jordaktig bunn. Utelater du det blir desserten søtere og flatere i smaken.
Tålmodighet er faktisk en ingrediens her, ikke bare et ord man sier. Deigen som ikke får hvile kaldt nok, ruller du ut i stykker. Og strudelen som ikke får avkjøles før melisen drysses på, får melisen til å smelte og forsvinne i stedet for å ligge som et hvitt lag på toppen. Vent til den er håndvarm, ikke rykende.
Et vanlig norsk komfyrtopp med stekeovn holder fint til dette — 200 grader over-/undervarme er standard temperatur de fleste ovner takler uten problem, og har du varmluft bruker du 180 i stedet, som er riktig justering for den typen ovn. Ingen grunn til å bekymre seg der.
·