KI-bildeAubergine- og provolonepai
En lagvis butterdeigpai med aubergine, soltørkede tomater, svarte oliven og provolone.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 1 stk Butterdeig
- 300 g Aubergine
- 100 g Soltørkede tomater
- 300 g Provolone
- 150 g Svarte oliven uten stein
- Salt etter smak
- Sort pepper etter smak
- Parmesan etter smak
Fremgangsmåte
Kjevle ut butterdeigen i en smurt form på 26 cm i diameter, og stikk hull i overflaten med en gaffel.
Vask auberginene, skrell dem og skjær i svært tynne skiver.
Legg lagene i paien: halvparten av auberginen, salt og pepper, halvparten av de soltørkede tomatene og olivenene.
Legg på halvparten av provolonen, skåret i skiver.
Gjenta alle lagene med resten av ingrediensene: aubergine, salt og pepper, soltørkede tomater, oliven og provolone.
Avslutt med et lag revet parmesan, knip sammen kantene på paien og stek på 175 grader i 35 minutter.
35 minServer den ferdige paien.
Dette er en lagpai: butterdeig som skall, aubergine og provolone som fylling, lagvis som en terrin. Suksessen avgjøres ikke av oppskriften, men av vannet i auberginen. Skjærer du den tynt nok, og stoler du på at osten og tomatene gjør resten av jobben, blir paien fast og skjærbar. Gjør du det ikke, får du en bløt bunn og en fylling som flyter.
Noen sier aubergine må saltes og presses før bruk, ellers blir alt bittert og vått. Nei, her er skivene så tynne, og de ligger i et ovnsrom med tomat, oliven og smeltet ost rundt seg, at vannet rekker å dampe bort i stedet for å samle seg i bunnen. Tynt er det virkelige kravet, ikke salting.
Det avgjørende tegnet er ikke klokka, men paien selv: butterdeigen skal være gyllenbrun og stiv nok til å bære vekten når du løfter et stykke, ikke bare se ferdig ut på toppen. 35 minutter på 175 grader er et sted å begynne, men en vanlig hjemmeovn varierer, så sjekk undersiden før du stoler på tiden alene.
Auberginen er den eneste ingrediensen som krever et valg fra deg: skjær den i svært tynne skiver, tynnere enn du tror er nødvendig. Tykke skiver blir ikke møre på 35 minutter, de blir seige og lekker vann ut i butterdeigen samtidig. Tynt løser begge problemene i ett grep. Har du ikke aubergine, er squash eller sopp et rimelig bytte, fordi begge har samme egenskap: mye vann, lite egen smak, og de trenger noe fett og salt rundt seg for å bli gode.
Provolone er bindeleddet som holder lagene sammen når osten smelter. Den er mild og smelter jevnt, uten å bli oljete slik en eldre, fetere ost kan gjøre. Finner du den ikke, se etter en ost som smelter mykt og ikke skiller seg: mozzarella er nærmeste slektning, en mild gouda går også an.
Soltørkede tomater og oliven er ikke pynt, de er saltkilden og syrebalansen i paien. Uten dem blir fyllingen flat, fordi aubergine og butterdeig i seg selv har lite smak å by på. Bruker du tomater i olje, la dem dryppe av først, ellers tilfører du enda mer fett en fylling som allerede har nok fra osten.
Butterdeigen er skallet, og hullene du stikker med gaffel er der av en grunn: uten dem bygger deigen opp damp under seg og hever seg ujevnt i stedet for å ligge flatt og bære fyllingen. Kjevle den tynt og jevnt i formen, for tykke partier blir ikke gjennomstekt mens tynne brenner.
Parmesanlaget på toppen gjør to ting: det binder kantene ved steking, slik at paien knipes sammen og ikke åpner seg, og det gir en sprø, salt overflate mot den myke fyllingen under. Har du ikke parmesan, bruk en annen hard, moden ost som gir fra seg salt smak i små mengder.
Dette er ikke en rask hverdagsrett, men den er heller ikke vanskelig: den krever at du gir auberginen tid til å dampe ut vannet sitt i ovnen i stedet for å stresse den fram. Sett en vanlig stekeovn på 175 grader, det klarer de fleste norske komfyrtopper fint, og server paien lun, gjerne med en enkel salat ved siden av, siden retten i seg selv er rik nok.