KI-bildeTunfisk med potet og løk
En enkel ovnsbakt rett med tunfisk, potet og løk, krydret med appelsin og hvitvin.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 500 g Tunfisk
- 400 g Potet
- 1 stk hvit løk
- 2 stk Appelsin
- 250 ml hvitvin
- Oregano etter smak
- Olivenolje etter smak
- Salt etter smak
- Sort pepper etter smak
Fremgangsmåte
Skrell og vask potetene, la dem tørke og skjær i tynne skiver.
Legg potetene i en kjele med kaldt vann og kok.
5 minHell potetene forsiktig i en sil, skyll med kaldt vann for å fjerne stivelsen, og vend dem med 4 spiseskjeer olivenolje.
Skrell løken og skjær den i tynne skiver.
Surr løken i en panne med olivenolje, vann, salt, pepper og oregano.
10 minLa løken avkjøles.
Marinér tunfisken i appelsinjuice.
30 minHell av væsken fra tunfisken.
Legg bakepapir på en stekeplate, legg på tunfiskstykkene, og salt og pepre.
Dekk tunfisken med den surrede løken og potetene, og dryss over vin og olivenolje.
Stek ved 200 grader.
25 min
Dette er en ovnsrett: tunfisk under et teppe av potet og surret løk, dusjet med hvitvin og olje, stekt til fisken så vidt er gjennom. Den lykkes eller faller på én ting — om tunfisken får stå for lenge i ovnen etter at den egentlig var ferdig. Tunfisk er ikke torsk. Den har lite fett til å redde seg selv, og går fra rosa og saftig til grå og tørr på kort tid. Så 25 minutter ved 200 grader er et utgangspunkt, ikke en lov. Det avgjørende er at fisken fremdeles er litt blank og fast, ikke flassende i store flak, når du stikker en gaffel i den.
Noen sier man skal marinere fisk i sitrus lenge for at den «trekker smak». Nei — appelsinjuicen her gjør noe annet: syren begynner å denaturere proteinet i overflaten, nesten som varme gjør. Derfor står tunfisken bare 30 minutter, ikke flere timer. Lar du den ligge for lenge, får du en grålig, nesten kokt kant før fisken i det hele tatt har sett ovnen. Og legg merke til at du heller av juicen før steking — den har gjort jobben sin, og skal ikke koke med og gjøre fisken bløt.
Poteten under løken er ikke pynt, den er en isolator og en smakssvamp på én gang. Den forkoker du bare fem minutter, akkurat nok til at skivene blir bøyelige uten å falle fra hverandre — stikk en kniv i, den skal gli lett inn men potetskiven skal fortsatt henge sammen når du løfter den. Skyllingen etterpå fjerner stivelsen som ellers ville limt skivene sammen til en potetkake i stedet for et løst lag som slipper varmen gjennom til fisken jevnt.
Løken surres for seg, lenge før den møter ovnen, og det er økonomi mer enn magi: rå løk oppå fisk i 25 minutter rekker ikke å bli annet enn skarp og bitende. Surr den til den er myk og søtlig, se etter at den er blank og sammenfalt, ikke brunet — du vil ha sødme, ikke stekesmak som konkurrerer med fisken. Vannet i pannen holder den fra å brenne seg mens den mykner.
Tunfisk velger du etter farge og lukt, ikke merking: kjøttet skal være dyprødt eller rosa uten brune kanter, og lukte av hav, ikke av fisk. Har du ikke tunfisk, se etter en fisk med samme egenskap — fast nok til å tåle å ligge under et lag potet og løk uten å falle fra hverandre, og mager nok til at den trenger den fuktigheten vinen og oljen gir. Laks går, men da mister du spenningen appelsinen gir mot fettet; en annen fast hvit fisk som kveite fungerer også, bare med kortere tid i ovnen fordi den er tynnere.
Appelsinen må være en du faktisk vil drikke juicen av — bitter eller umoden appelsin gir en syrlig kant som ikke forsvinner i ovnen. Har du ikke appelsin, bruk noe med lignende syre og sødme, sitron utvannet med litt sukker kommer nærmest, men da må du korte ned marineringstiden, sitronsyre jobber fortere.
Hvitvinen i siste trinn er ikke der for alkoholen, den er der for å holde toppen fuktig mens ovnen tørker ut overflaten. En tørr hvitvin du ville drukket et glass av holder; billig og syrlig vin gir en skarp kant i sausen som blir igjen på tallerkenen. Har du ikke vin, bruk vann tilsatt en skvett eddik eller mer appelsinjuice — du trenger væske og litt syre, ikke buketten.
Oregano er den eneste krydderfriheten her, og den tåler godt å byttes med timian eller noe annet tørket du har stående — poenget er en urteduft som ikke tar over for sødmen fra løk og appelsin.
På et vanlig norsk komfyrtopp er dette en ren stekeovnsrett, ingen plater involvert utover kokingen av poteten, så du trenger ikke bekymre deg for plassen på platetoppen. Server den med brødmat ved siden av hvis du vil ha noe å duppe sausen opp med — fisken trenger ikke annet tilbehør enn det den allerede bærer. Og tålmodighet her handler ikke om lange timer, men om å stå ved ovnen de siste minuttene og se etter tegnet, ikke klokka.