KI-bildeGlutenfri terte med bringebærsyltetøy
En glutenfri terte fylt med bringebærsyltetøy.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 200 g Rismel
- 50 g Potetmel
- 150 g Sukker
- 1 stk Egg
- 150 g Smør kaldt
- 8 g Bakepulver
- 1 stk Sitronskall
- 450 g Bringebærsyltetøy
Fremgangsmåte
Bland rismel og potetmel i en stor bolle, tilsett egg, sukker, bakepulver og sitronskall.
Tilsett kaldt smør, skåret i terninger, og arbeid deigen sammen med hendene i bollen.
Ha deigen over på en melet overflate og kna energisk til du får en jevn, glatt kule.
Pakk deigen inn i plastfolie og la den hvile i kjøleskapet i minst 1 time.
60 minKjevle deigen ut til en tykkelse på 4-5 mm.
Legg deigen over i en form med diameter 22 cm, smurt med smør og drysset med rismel, og press den godt mot kantene.
Prikk bunnen med en gaffel og fyll terten med bringebærsyltetøy.
Kjevle ut restene av deigen og skjær ut figurer til å dekorere toppen av terten.
Stek terten i forvarmet ovn på 180 grader i ca. 30 minutter.
30 minLa terten kjøle seg helt ned før servering.
Dette er en mørdeigsterte uten hvetemel – rismel og potetmel i stedet, bundet sammen med kaldt smør og egg, fylt med bringebærsyltetøy. Det som avgjør om den lykkes er ikke stekingen, det er deigen før den kommer i ovnen: kald, godt hvilt, og ikke bearbeidet mer enn nødvendig.
Glutenfri deig har ingen gluten til å holde den sammen elastisk, så jobben gjøres av smøret. Kaldt smør smelter sakte og legger seg som tynne lag mellom melet, det er det som gir en mør, smuldrende bunn i stedet for en seig eller sprø skive. Derfor kommer smøret i terninger, rett fra kjøleskapet, aldri bløtt – bløtt smør blander seg inn i melet i stedet for å ligge som lag, og du får en tett, kjeksaktig bunn uten den rette sprøheten.
Hvilen i kjøleskapet er ikke for å «sette smak», det er fysikk: smøret stivner igjen etter håndvarmen fra knaingen, og rismelet får tid til å trekke til seg litt fuktighet så deigen ikke sprekker når du kjevler den. En time er bunnen, ikke en fasit – kjenn på deigen, den skal være fast, ikke klissen, og ikke så stiv at den knekker når du bøyer et hjørne.
Noen tror glutenfri bakst alltid blir sprøtt og tørt. Nei, for problemet sjelden er melet, det er for mye arbeid med hendene og for lite kulde. Behandler du deigen som du ville en vanlig mørdeig – kort, kaldt, bestemt – blir resultatet mørt uansett hvilket mel du bruker.
Rismel og potetmel sammen gjør jobben hvetemel vanligvis gjør, men hver for seg: rismelet gir struktur og en lett sandethet, potetmelet gir binding og en finere, nesten silkete smuldring. Bruker du bare rismel blir bunnen tørr og faller lett i stykker; bruker du bare potetmel blir den gummiaktig. Har du ikke potetmel, kan du bruke maisstivelse – det er samme prinsipp, en ren stivelse uten gluten som binder fuktighet og gir smuldring.
Sukkeret er ikke bare søtt, det er også med på å holde deigen mør – sukker trekker til seg fuktighet og hindrer gluten-erstatningen i mel-blandingen fra å bli for fast. Egget binder det hele sammen, siden det ikke er gluten til å gjøre jobben; uten egg faller deigen i smuler når du kjevler den.
Kaldt smør er ikke en detalj, det er selve metoden forklart over – terninger rett fra kjøleskapet, arbeidet raskt inn med fingrene til du har en jevn deig, ikke lenger. Jobber du for lenge eller for varmt, smelter smøret helt før steking, og da mister du de lagene som gir mørheten. Sitronskallet er der for å bryte opp det søte og flate ved syltetøyet med litt friskhet – har du ikke sitron, går appelsinskall fint, eller du lar det være, terten blir bare litt søtere og rundere i smak.
Bringebærsyltetøyet bør være tykt, ikke flytende – rennende syltetøy koker ut og gjør bunnen bløt der den møter fyllet. Har du ikke bringebær, bruk et annet syltetøy med samme konsistens: aprikos, kirsebær, tyttebær går alle fint, så lenge det er tykt nok til å ligge stille i formen.
I et norsk kjøkken er dette en vanlig stekeovn-oppgave, ingen problemer der – 180 grader i vanlig over- og undervarme er akkurat det en vanlig ovn er bygget for. Riktig ferdig ser du på overflaten: syltetøyet bobler svakt i kantene og dekor-figurene på toppen har fått litt farge, ikke blitt brune og harde. 30 minutter er bunnen, ikke svaret – stoler du blindt på klokken og ikke på øynene, er det nettopp det som gjør at terten blir stående for lenge og syltetøyet blir tørt og seigt i kantene.
Avkjølingen til slutt er ikke servitørers nykke, det er fysikk igjen: en varm terte med flytende syltetøy skjærer seg ikke fint, den sklir ut. Vent til den er helt kald, og du får rene skiver i stedet for et søtt sammenrasende hjørne på tallerkenen.