KI-bildeEplefritter
Sprø eplefritter med en luftig røre, drysset med melis og servert varme.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 2 stk Eple ca. 350 g
- 1 stk Egg
- 20 g Sukker
- 130 g Hvetemel
- 130 g Melk
- 1 ts Vaniljeekstrakt
- 1 klype Salt
- Vegetabilsk olje til frityrsteking
- Melis til dryssing
Fremgangsmåte
I en bolle rører du sammen eggeplomme og sukker, og visper til en kremet konsistens.
Tilsett det siktede hvetemelet og melken gradvis, vekselvis, slik at røren blir jevn.
Tilsett vaniljeekstrakt og en klype salt, og rør godt sammen.
Visp eggehviten til den er stiv og vend den forsiktig inn i røren.
Dekk røren til og la den hvile i kjøleskapet.
30 minVask eplene, skrell dem og skjær i skiver på ca. 1 cm tykkelse. Fjern kjernehuset.
Dypp hver eplering i røren ved hjelp av en kjøkkentang.
Varm opp oljen til frityrsteking til ca. 170 grader.
Stek epleringene i røren på begge sider til de er gyldenbrune.
Legg de ferdige fritterne på kjøkkenpapir eller tørkepapir.
Dryss med melis og server varme.
Dette er eplefritter: epleringer dyppet i en luftig eggerøre og dypstekt til de er sprø utenpå og myke inni. Prinsippet er enkelt, men det avgjør alt: røren skal bære olje og varme uten å bli tung, og eplet skal få et sjokk av høy temperatur slik at skallet (ja, det er røra som er skallet her) stivner før eplet rekker å bli grøt.
Det som avgjør om dette lykkes, er to ting. Først eggehviten — slått stiv og vendt inn like før steking, ikke rørt flatt igjen. Den er luften som gjør at fritteren puffer seg opp i stedet for å bli en tung, fet pannekake. Dernest temperaturen på oljen. For kald olje, og eplet suger den til seg som en svamp. For varm, og du får en mørk skorpe rundt en kald, rå kjerne.
Noen sier man kan hoppe over hviletiden i kjøleskapet og steke med en gang. Nei, for glutenet i melet trenger den halvtimen til å roe seg ned — uten den blir røra seig og trekker seg sammen i oljen i stedet for å legge seg jevnt rundt eplet.
Ellers er det lite som kan gå galt her. Dette er søndagskos, ikke kirurgi.
Eplet er bæreren, ikke stjernen — syrlige, faste sorter tåler varmen best, for et mykt, melete eple kollapser til mos før skallet rundt rekker å bli sprøtt. Skjær skivene jevntykke, for tynne skiver brenner seg mens tjukke blir rå i midten; det er kjernehuset du skal bli kvitt, ikke eplekjøttet rundt.
Egget deles i to og jobber to jobber. Plommen, pisket med sukkeret til den blir lysere og kremet, binder røra og gir den kraft til å henge på eplet. Hviten, slått stiv for seg, er luftpumpen — den skal vendes inn forsiktig, med en bevegelse nedenfra og opp, ikke røres, for da slår du ut all luften du nettopp bygde opp.
Mel og melk går i vekselvis, litt om litt, nettopp for å unngå klumper — hvis du heller alt melet i på én gang, rekker ikke væsken å løse det opp jevnt. Vaniljen og saltet er ikke pynt: saltet forsterker sødmen, vaniljen gir noe å kjenne under sukkeret på toppen. Har du ikke vaniljeekstrakt, bruker du det som gir samme varme, runde aroma uten å dominere — litt revet sitronskall eller en skvett rom fungerer til samme formål.
Oljen skal være nøytral og tåle høy varme uten å ryke eller sette smak — vanlig rapsolje eller solsikkeolje holder fint. 170 grader er varmt nok til at røra bobler med én gang den treffer, men ikke så varmt at den svir. Har du ikke termometer: en liten dæsj røre skal boble kraftig og stige til overflaten i løpet av noen sekunder. Ingen stoppeklokke — gyldenbrunt er fasiten, og det er fasiten på begge sider, så du snur når den første siden har fått farge.
På et vanlig komfyrtopp hjemme holder det fint med en vid kjele eller gryte med rikelig olje — du trenger ikke en stor frityrkoker, bare nok olje til at epleskivene flyter fritt og ikke klistrer seg i bunnen. Stek noen få av gangen, for fyller du kjelen for full, synker temperaturen og du er tilbake til det første problemet: oljesugende frittere.
Og tålmodigheten — den butter ikke bort ved komfyren, den ligger i kjøleskapet mens røra hviler. Hopp ikke over den halvtimen bare fordi du er sulten med én gang.