KI-bildeGulrotsnurrer
Myke bakverk med en kremet fyll av gulrot, dadler og krydder, bundet til knuter og penslet med honning.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
Fremgangsmåte
Varm melken til omtrent 35 grader, rør ut gjæren i den i en bolle, tilsett olivenolje, honning, salt og egg. Rør godt sammen.
Tilsett gradvis først det sammalte hvetemelet og deretter hvetemelet litt etter litt, og elt deigen jevn og smidig.
Dekk bollen og la deigen heve 1 1/2 time på kjøkkenbenken.
90 minHa gulroten i en kjele med kokende, lett saltet vann og kok i omtrent 20 minutter, til gulroten er myk.
20 minHell av vannet, ha gulrot, smør, dadler, kanel og kardemomme i en blender og kjør til en jevn masse.
Kjevle deigen ut til et stort kvadrat, omtrent 1 cm tykt.
Smør deigen med gulrotkremen og brett den ene halvdelen over den andre.
Skjær deigen i strimler og knyt hver strimmel til en knute.
Legg gulrotsnurrene på en stekeplate med bakepapir og la dem heve i 45 minutter.
45 minPensle bollene med pisket egg og stek i forvarmet ovn ved 175 grader med varmluft i 16-20 minutter, til de er gyldne.
18 minBland honning med vann, og så snart bollene er tatt ut av ovnen, pensle dem med denne søte honningsirupen.
La bollene avkjøles litt på en rist.
12 min
Dette er en søt bolledeig med en fyll av kokt gulrot, dadler og krydder — ikke kanelsnurrer, men et slektning av dem. Det som avgjør om de lykkes er to heveprosesser som ikke kan hastes forbi, og en fyll som må være tykk nok til å binde seg uten å gjøre deigen bløt.
Myten her er at gulrot i bakst er rart, nesten eksotisk. Nei. Gulrot har sukker nok til å gjøre en fyll søt uten at man tømmer sukkerposen, og den var — og er — billigere og mer tilgjengelig enn dadler alene gjennom hele vinteren. Det er ikke magi, det er en kjøkkenhverdag som har funnet en snarvei.
Deigen er ikke vanskelig, men den krever at du kjenner den, ikke klokka: jevn og smidig betyr at den slipper hendene uten å henge igjen i filler. Og knutene — de er der for å holde fyllet inne, ikke for pynt. En flat rull ville latt gulrotkremen renne ut i ovnen.
Et vanlig komfyrtopp med varmluft klarer dette fint. Det eneste stedet du må stole på et termometer heller enn et blikk, er melken i starten — resten av veien er det øyet og fingeren som bestemmer.
Gjæren trenger varm melk for å våkne, ikke for å bli skåldet. Rundt 35 grader er kroppsvarmt — stikk fingeren i, kjenner det ut som et varmt bad og ikke som kaffe, er du der. For varmt, og du dreper soppen før den rekker å gjøre jobben sin, og da hever ingenting, uansett hvor lenge du venter. Honning og olivenolje i deigen gir fukt og mykhet over tid, det er derfor denne typen bolle holder seg myk lenger enn en tørr loff.
Sammalt hvetemel blandes inn før det fine hvetemelet fordi det suger til seg væske tregere og trenger å få kontakt med deigen tidlig for å jevne seg ut. Har du ikke sammalt hvetemel, bruk et grovere fullkornsmel med litt klid i — poenget er korn med struktur, ikke bare farge.
Gulroten skal kokes til den bøyer seg mellom fingrene uten motstand, ikke til den faller fra hverandre i vannet — da har den mistet for mye smak til vannet. Dadlene i kremen gjør samme jobb som gulroten, bare konsentrert: de er tørket frukt, altså sukker som er spart på gjennom hele vinteren, lenge før frysere og import gjorde ferske druer tilgjengelig året rundt. Har du ikke dadler, bruk noe som er like søtt og klissete når det varmes — tørket aprikos eller fiken gjør samme nytte, bare med litt annen smak.
Smør i kremen er ikke for rikdommens skyld, det er for å binde gulrotmassen sammen slik at den ikke sildrer ut av snurren når du bretter og skjærer. Kanel og kardemomme er krydder som har reist langt og kostet mye historisk sett, derfor brukes de sparsomt i hjemmebakst — en teskje hver er nok til å dufte, ikke til å dominere.
Det siste egget, pisket og penslet på toppen, er det som gir den gyldne, blanke skorpen — uten det blir snurrene matte og bleke selv om de er gjennomstekt. Og honningvannet til slutt er ikke pynt, det er fukt tilbake inn i skorpen før den rekker å stivne helt, så bollene ikke blir tørre i kantene.
Tålmodighet er den usynlige ingrediensen i hele denne oppskriften. Begge hevingene — halvannen time og førtifem minutter — er grenser du ikke kan forhandle under, bare over, hvis kjøkkenet ditt er kjølig. Press deigen inn i ovnen før den er klar, og du baker en tett, trist bolle i stedet for en luftig en.