KI-bildeCheesecake med pistasj
En kremet cheesecake med pistasj, laget med en sprø bunn av kjeks og smør.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
Fremgangsmåte
Finmal kjeksene i en food processor og bland med 120 g smeltet smør. Fordel blandingen i en form på 22 cm, kledd med bakepapir. Jevn ut med en skje.
Sett formen i kjøleskapet.
Kok pistasjnøttene i kokende vann.
10 minHell pistasjnøttene i et dørslag og legg dem på et kjøkkenhåndkle, gni nøttene mot kluten for å fjerne skinnet. Ha dem i en food processor og finmal sammen med melis til en tykk og glatt krem.
Smelt 30 g smør sammen med melken og den finhakkede hvite sjokoladen på svak varme. Tilsett pistasjkremen og rør til blandingen er jevn. Hell kremen over i en beholder og avkjøl.
Legg gelatinen i kaldt vann til den blir myk, press ut vannet og løs den opp i 50 g varm fløte.
Visp sammen kremost og ricotta i en stor bolle med elektrisk mikser, tilsett den avkjølte pistasjkremen og rør godt.
Visp resten av fløten og vend den forsiktig inn i kremen. Hell i den oppløste gelatinen og rør sammen.
Fordel den ferdige kremen over kjeksbunnen og jevn ut med en slikkepott.
Sett kaken i kjøleskapet i minst 3 timer.
180 minPynt gjerne med pistasjsmuler før servering.
Dette er en kald ostekake, ingen stekeovn involvert. Den eneste varmen i hele oppskriften brukes til å løse opp ting - sjokolade, smør, gelatin - ikke til å steke noe. Det som avgjør om den lykkes er gelatinen: for lite varme, og den klumper seg eller løser seg aldri skikkelig opp; for mye, og den mister evnen til å sette seg i kjøleskapet. Resten handler om tålmodighet, ikke teknikk.
Mange tror en sånn kake trenger stekeovn fordi "cheesecake" høres ut som noe som skal bakes. Nei. Dette er den italienske, ubakte varianten - sett sammen av krem og kjøling, ikke av egg og varmluft. Komfyrtoppen din holder mer enn nok her: du skal aldri over svak varme, den typen der smøret smelter rolig uten å bruse.
Suksesskriteriet er enkelt å kjenne på: kremen skal være jevn og tykk nok til å dekke baksiden av en skje, og bunnen skal være kald og fast før du heller noe oppå den. Ser du det, er du på rett vei. Tiden i kjøleskapet - minst tre timer - er et minimum, ikke en sannhet. Gelatin jobber i sitt eget tempo, og den bryr seg ikke om klokka di.
Kjeksbunnen er økonomi, ikke tradisjon i høytidelig forstand: det er en måte å bruke noe tørt og rimelig til å bære noe kremet, uten å måtte bake en bunn selv. Smeltet smør binder smulene sammen - for lite smør og bunnen smuldrer når du skjærer, for mye og den blir fet og tung. Kjølingen her forhindrer at bunnen blir bløt når kremen legges oppå; smøret må stivne litt først.
Pistasjen kokes for å løsne skinnet, ikke for å myke nøtten. Det er en ren mekanisk jobb - skinnet gjør kremen grå og bitter om det blir med, derfor gnir du nøttene i et håndkle etterpå. Har du ikke rå pistasjnøtter med skinn, bruk et nøttesmør eller en pistasjpasta uten tilsatt sukker - kriteriet er at den er fet nok til å male seg glatt, ikke tørr og melete.
Den hvite sjokoladen sammen med smør og melk er limet som gjør pistasjkremen til en emulsjon i stedet for en løs masse - varmen her er bare til å smelte, aldri til å koke. Ser du bobler, er det for varmt; sjokoladen skiller seg da, og du får en kornete krem i stedet for en blank.
Gelatinen er selve bærebjelken i hele kaken, og den eneste ingrediensen som ikke tåler slurv. Den bløtlegges kald for å ta opp vann jevnt, presses for hånd for å bli kvitt overskuddsvann, og løses så opp i varm - ikke kokende - fløte. Kriteriet for en god erstatning her er noe som kan sette en kremet masse ved kjøling uten smak av seg selv; agar fungerer, men agar stivner raskere og tåler ikke like lang tid i romtemperatur før den setter seg, så du må jobbe fortere med den.
Ricotta og kremost sammen er en balanse mellom lett og tungt: ricotta gir luft og en viss kornethet, kremost gir stabilitet og syrlighet. Har du bare den ene, går kaken an, men den blir enten tyngre eller løsere enn den skal. Fløten vispes til den så vidt holder formen - stivpisket blir den tung å vende inn, altfor løs gjør kaken grøtete i stedet for luftig. Det er her tålmodigheten din testes mest: vend den forsiktig inn, ikke rør den inn.