KI-bildeEplemuffins
Saftige muffins med epler, kardemomme og kanel – perfekte til kaffen.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 150 g Smør mykt, romtemperert
- 175 g Sukker
- 2 stk Egg
- 100 ml Yoghurt
- 30 g Sammalt hvetemel
- 100 g Hvetemel
- 1 ts Kardemomme malt
- 1 ts Kanel malt
- 1.5 ts Bakepulver
- 1 klype Salt
- 40 g Hasselnøtter finhakket
- 200 g Eple skåret i små terninger
- 1 ss Sukker til strøing
Fremgangsmåte
Visp smør og sukker til en luftig og jevn masse.
Tilsett eggene ett om gangen, og visp til massen er helt jevn.
Rør deretter inn yoghurt og sammalt hvetemel.
Bland hvetemel, kardemomme, kanel, bakepulver og salt, og sikt det ned i deigen.
Vend deigen forsiktig sammen, og tilsett så hasselnøttene.
Tilsett eplebitene og vend dem forsiktig inn i deigen.
Fordel deigen i muffinsformer.
Dryss over litt sukker og stek på 175 grader med varmluft i cirka 20 minutter, til de er gjennomstekt.
20 minLa de nystekte, varme eplemuffinsene avkjøles litt på en rist før servering.
Dette er en rørt muffinsdeig, ikke en vispet sukkerbrødsdeig, og det er derfor du visper smør og sukker lenge i starten, men vender alt etterpå med lett hånd. Lykkes den, er det fordi du har bygget luft inn i fettet først og deretter ikke slått den ut igjen.
Smør og sukker vispes til massen er lys og luftig – se etter at fargen går fra gul til nesten krembeige, og at volumet har økt merkbart. Det er ikke pynt, det er motoren i heving. Muffins har lite eller ingen tid til å utvikle luftbobler andre veier, så denne luften er det meste av løftet du får.
Når du så vender inn mel, nøtter og eplebiter, gjør du det forsiktig og med få tak. Her ligger den virkelige faren: rører du for lenge etter at melet er i, utvikler du gluten, og muffinsen blir seig og tett i stedet for luftig. Eplebitene skal henge i massen, ikke synke til bunns, og det klarer de best hvis deigen er tykk nok og ikke overarbeidet.
Stekt er muffinsen når toppen fjærer tilbake når du trykker lett på den, og en kniv stukket i midten kommer ut uten rå deig. 175 grader varmluft og 20 minutter er nedre grense – i en vanlig norsk ovn kan det variere noen minutter avhengig av hvor varmluften treffer brettet, så sjekk den midterste muffinsen, ikke bare de ytterste.
Smøret skal være mykt, romtemperert, ikke smeltet. Smeltet smør blander seg med sukkeret i stedet for å piske inn luft rundt sukkerkornene, og da mister du nettopp den luftigheten oppskriften er bygget på. Kjenner du at fingeren lett trykker et bluss i smøret uten motstand, er det klart.
Eggene går inn ett om gangen fordi en stor, kald eggemengde i ett støt kan skille fettblandingen – den ser grynete ut i stedet for jevn og blank. Rør hvert egg helt inn før det neste kommer, så holder emulsjonen seg samlet.
Yoghurten gir fuktighet og en snev av syre som løsner opp smaken og samspiller med bakepulveret. Har du ikke yoghurt, er kriteriet en syrlig, flytende meierivare med litt kremet konsistens – kulturmelk eller crème fraîche tynnet med litt melk fungerer på samme måte.
Sammalt hvetemel gir mer smak og struktur enn vanlig hvetemel alene, men det suger også mer væske og kan gjøre deigen tung hvis du bruker for mye av det i forhold til det siktede melet. Derfor er mengden sammalt mel klart mindre enn den vanlige. Mangler du det, bruk et grovere mel av samme type korn, eller rett og slett vanlig hvetemel og aksepter en litt lysere smak.
Kardemomme og kanel er ikke bare pynt på smaken, de er en nordisk bakevane som går langt tilbake – kardemomme kom inn via handelsruter og ble billig nok til hverdagsbakst allerede på 1800-tallet, og den sitter fast i det vi kaller julesmak selv om den brukes hele året. Nøttene gir sprøtt mothold mot den myke eplebiten; bruk hva du har av nøtter, finhakket, så lenge de ikke er så fuktige at de klumper seg.
Eplene skal skjæres i små terninger, ikke fordi det ser pent ut, men fordi store biter synker til bunns og lager en våt klump nederst i muffinsen mens toppen blir tørr. Noen sier man må bruke syrlige epler for at det skal bli godt – nei, for det avgjørende her er ikke syre, det er at eplebiten ikke blir grøtete av stekevarmen; et fast, ikke for modent eple holder formen uansett søthetsgrad.