KI-bildeKremet kikertsuppe på provençalsk vis
En fyldig kremsuppe av kikerter, provençalsk-inspirert, med gulrot, potet og friske urter.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 500 g Kikerter
- 150 g Spinat
- 1 stk Gulrot
- 1 stk Potet
- 2 stk Vårløk
- 2 ss Friske urter finhakket
- 2 ss Olivenolje
- Salt etter smak
- Sort pepper etter smak
Fremgangsmåte
Legg kikertene i bløt over natten med laurbærblad og kombu-tang, hvis tilgjengelig.
Kok kikertene i rikelig vann i omtrent 2 timer, og tilsett salt mot slutten.
120 minFinhakk og fres vårløken i en kjele med olivenolje.
3 minTilsett terninger av gulrot og potet, og fres i noen minutter.
5 minTilsett de kokte kikertene, smak til med salt, sort pepper og friske urter.
Sett på lokk og la det småkoke i 35 minutter.
35 minTilsett vasket spinat.
Rør om, la det trekke noen minutter, og ta kjelen av varmen.
Avkjøl suppen litt, og kjør den deretter glatt med en stavmikser.
Server kremsuppen lun med krutonger og olivenolje.
Hva som ble endret
Agurkurt er byttet ut med Spinat fordi den sjelden finnes i norske butikker.
Dette er en kremet, provençalsk kikertsuppe — en bondesuppe egentlig, av det kjøkkenet der man kokte det billigste man hadde og lot tiden gjøre resten. Ingen fløte, ingen fett buljong. Det er kikertene selv, kokt møre og kjørt glatte, som gir kremen.
Det som avgjør om denne lykkes, er kikertene. Ikke suppen etterpå, men timen før den: er de kokt møre nok? En kikert som ikke er helt mør, blir ikke kremet når du mikser den, den blir melet og grynete, uansett hvor lenge du kjører stavmikseren. Så det virkelige arbeidet skjer i kjelen med vann, lenge før grønnsakene kommer inn.
Resten er enkel mekanikk: vårløk svettes mykt i olje, gulrot og potet får koke seg møre i kikertkraften, spinaten trekkes inn på slutten så den ikke blir til grå masse. Så mikses alt. En suppe som ikke krever teknikk, men krever at du ikke har hastverk med kikertene.
Noen sier man kan bruke kikerter rett fra hermetikkboks og spare to timer. Nei, for da mister du nettopp det som gjør suppen kremet — den myke, litt melete konsistensen som kommer av lang, rolig koking i rent vann, ikke av salt lake fra boks. Boks-kikerter funker i en salat. Her blir suppen tynnere og mindre rund i smak.
Kikertene er selve grunnlaget, så kjøp dem tørre hvis du kan. Bløtlegg over natten — det er ikke pietet, det er fysikk: tørre kikerter tar opp vann og mykner innvendig før de møter varmen, så de koker jevnt og ikke sprekker utenpå mens kjernen er hard. Laurbær og kombu i bløtleggingsvannet er gammel vane fra kystkjøkken som brukte det de hadde tilgjengelig for å dempe den tunge, litt "jordete" smaken bønner kan få — har du ikke kombu, dropp det, suppen blir fin uten.
Gulrot og potet er fyllet som gjør suppen til et måltid og ikke bare en kikertpuré. Velg fast potet, ikke melete, den holder formen bedre mens den koker møkt nok til å gi litt stivelse til kremen. Vårløk er mildere enn vanlig løk, bruker du gul løk i stedet, kutt mengden og la den surre lenger, ellers blir den dominerende.
Spinat går i på slutten fordi den er nesten bare vann og klorofyll — kok den lenge og du får en grå, bitter masse i stedet for frisk grønnfarge. Har du ikke spinat, grønnkål finhakket fungerer, men gi den litt mer tid i kjelen, den er seigere.
De friske urtene og olivenoljen på toppen er ikke dekorasjon, de er kontrasten: suppen er myk og rund, urtene gir den en skarp, grønn kant tilbake. Bruk det du har i vinduskarmen — persille, timian, hva som vokser.
Jeg har ikke laget denne suppen selv, så jeg sier det rett ut: det jeg gir deg her er mekanismen slik oppskriften beskriver den, ikke en erfaring fra mitt eget kjøkken. Et vanlig norsk komfyrtopp takler dette fint — en kjele med lokk, middels lav varme i de to timene kikertene koker, er alt som trengs. Server den lun med knekkebrød eller ristet brød i stedet for krutonger, det er det vi har i skapet her.