KI-bildeSprø ricottaklejner
Sprø, tynne frityrstekte bakverk av deig med ricotta og sitron- eller appelsinskall, servert med melis.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 450 g Hvetemel
- 400 g Ricotta
- 100 g Sukker
- 1 stk Sitron- eller appelsinskall
- 1 ts Bakepulver
- Melis etter smak
- Vegetabilsk olje etter smak, til steking
Fremgangsmåte
Ha hvetemel i en bolle, tilsett bakepulver, sukker og sitron- eller appelsinskall, og rør sammen med en tresleiv.
5 minTilsett ricotta og kna deigen med hendene til den er smidig og jevn.
10 minPakk deigen inn i plastfolie og la den hvile.
15 minLegg deigen på en lett melet flate og kjevle den ut til en svært tynn plate.
5 minSkjær platen i rektangler med kniv eller et tagget raviolihjul. Gjør et snitt på midten.
5 minHell nok vegetabilsk olje i en panne og varm den opp til 170 grader.
5 minFrityrstek ricottaklejnene 2-3 stykker om gangen til de er gyllenbrune.
5 minTa de ferdige ricottaklejnene opp med en tang og legg dem på en tallerken dekket med tørkepapir.
2 minStrø rikelig med melis over ricottaklejnene før servering.
2 minHvis du vil bake dem i ovnen, legg dem på en stekeplate med bakepapir og stek ved 180 grader i omtrent 20 minutter.
20 min
Hva som ble endret
Peanøttoljen er byttet ut med vegetabilsk olje Vegetabilsk olje, som er lettere å få tak i for steking.
Dette er en stekt deigkake, i familie med alt det folk langs Middelhavet steker når de har melk til overs og vil ha noe søtt uten å tenne ovnen. Ricotta i deigen gjør den annerledes enn vanlig mørdeig: osten er fuktig, men har lite fett sammenlignet med smør, så deigen blir smidig å kjevle og sprø å steke, ikke tung.
Det som avgjør om dette lykkes er to ting, og begge skjer med øynene åpne, ikke med klokken i hånden. Først deigen: den skal være jevn og smidig under hendene, uten klumper av ost synlig. Så oljen: den skal være varm nok til at deigen bobler med en gang den treffer, men ikke så varm at utsiden blir brun før innsiden er gjennomstekt. 170 grader er et godt utgangspunkt å sikte mot, men det ekte tegnet er boblingen rundt deigen og fargen som går fra blek til gyllenbrun i løpet av et minutt eller to.
En vanlig misforståelse: noen tror jo tynnere deig, jo sprøere resultat, og kjevler til den nesten er gjennomsiktig. Nei — for da brenner kantene før midten får satt seg, og du sitter igjen med noe som er sprøtt bare på utsiden og rått i midten. Tynn, ja, men tynn nok til at du fortsatt kan løfte stykket uten at det revner.
Hvetemelet er bæreren her, ikke hovedpersonen — det binder ricottaen og gir deigen struktur nok til å tåle kjevling og steking uten å falle fra hverandre i oljen. Vanlig hvetemel holder fint; du trenger ikke noe spesielt proteininnhold slik man gjør med brøddeig, for dette er ikke en deig som skal heve seg mye, bare holde formen.
Ricottaen er fuktigheten og mildheten i deigen. Kriteriet hvis du ikke har ricotta: en myk, fersk ost med lite salt og en konsistens som lar seg røre glatt, uten å være flytende. Cottage cheese kjørt glatt i en blender, eller fersk brunost-type myk hjemmelaget ost, kan fungere i en knipe — bare sørg for at den ikke er for våt, ellers må du kompensere med mer mel, og da blir deigen tyngre.
Sukkeret gjør to ting: søter deigen litt og hjelper til med bruningen i oljen gjennom karamellisering på overflaten — det er derfor klejnene får den gyllenbrune fargen og ikke bare en blek, kokt overflate. Sitron- eller appelsinskallet er ikke pynt, det er motvekt mot det fete i steken; den bitre, aromatiske oljen i skallet kutter gjennom og gjør at retten ikke smaker bare av stekt deig. Bruk det du har i kjøleskapet — begge funker likt godt, velg etter hva du liker best til kaffen.
Bakepulveret gir den lille løftingen som skiller en sprø klejne fra en flat, seig kjeks. For lite, og du får noe tett og kjevelignende; det er ikke mengden som avgjør, men at det er jevnt fordelt i melet før ricottaen kommer i, ellers får du bitre flekker her og i stedet for jevn løfting.
Om frityrsteking på en vanlig komfyrtopp: det går fint, men hold deg til en tykkbunnet kjele eller panne med høye kanter, og ikke fyll den mer enn en tredjedel med olje — det gir margin når oljen bobler opp rundt deigen. Har du ikke termometer, test med en liten bit deig: den skal syde og stige til overflaten med en gang. Alternativet i oppskriften, å steke dem i ovnen på 180 grader i stedet, er et reelt valg hvis du vil unngå frityrlukt i hele leiligheten — du får en tørrere, mer kjeksaktig variant, ikke like sprø, men fortsatt god.
Og tålmodighet: den hører hjemme i hviletiden på 15 minutter. Hopp over den, og glutenet i deigen er fortsatt stramt når du kjevler, så den sprekker eller krymper tilbake i stedet for å ligge flatt og tynn. Det er ikke magi, det er bare at melet trenger tid til å slappe av — la det få den tiden.