KI-bildeSolkake med zucchini og bacon
En solformet butterdeigspai fylt med zucchini, ricotta og bacon – en koselig rett til familiebordet.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 2 stk Butterdeig
- 3 stk Zucchini
- 250 g Ricotta
- 2 stk Egg
- 100 g Bacon
- 100 g Provolone
- Salt etter smak
- Sort pepper etter smak
- Muskatnøtt etter smak
- Valmuefrø til strøing
Fremgangsmåte
Vask zucchini, skjær av endene og riv dem på rivjern.
Bland ricotta og bacon inn i zucchinien, og rør godt sammen.
Visp inn ett egg, tilsett salt, sort pepper og muskatnøtt etter smak, og bland igjen.
Skjær provolone i små kuber og bland inn i fyllet.
Legg ett butterdeigark på en bakeplate og merk av en sirkel på ca. 12 cm i midten ved hjelp av en skål.
Fordel fyllet av zucchini og ricotta i midten og rundt, med 1–2 cm avstand fra midten og 1–2 cm fra ytterkanten.
Legg det andre butterdeigarket over og trykk godt sammen for å forme den fylte midtdelen tydelig og forsegle ytterkanten.
Skjær med en kniv 16 kiler uten å skille dem fra midten av 'solen': del først deigen i 4 deler, og del så hver del i 4 til.
Vri hver kile 45° oppover slik at fyllet blir synlig.
Visp det andre egget og pensle hele deigoverflaten, og strø valmuefrø i midten.
Stek i forvarmet ovn med varmluft på 180°C i ca. 20–25 minutter, til gyllenbrun og sprø overflate.
23 min
Dette er en solkake av butterdeig - et brett som ser ut som et dekorativt brødverk, men som egentlig løser et praktisk problem: hvordan få servert fyll uten at det blir et kaldt fat med dip og en stabel kjeks. Zucchini, ricotta, bacon og provolone ligger som en hemmelig kjerne mellom to deigark, og det som gjør den til en "sol" er bare en kniv og litt tålmodig vridning av 16 kiler.
Det som avgjør om den lykkes, er fuktighet. Zucchini er for det meste vann, og hvis du ikke gjør noe med det før det møter ricotta og egg, får du en bløt bunn som butterdeigen aldri klarer å gjennomstekes under. Suksessen ligger altså ikke i ovnen, men i rivjernet og hendene dine et par minutter før det.
Den andre tingen som avgjør resultatet, er hvor tydelig du former midten før du vrir kilene. Gjør du det slurvete, lekker fyllet ut når du åpner solkronene, og du står med en gyllen stjerne som er tom i midten. Det er et formingshåndverk, ikke en kokeprosess - og det er det du bruker de 20 minuttene prep-tid på.
Zucchini er hovedingrediensen, men den er også hovedutfordringen. Riv den rått, og du har en bøtte med vann bundet i grønne strimler. Noen sier man må koke eller dampe zucchini før bruk i fyll - nei, for det gjør bare problemet verre, du tilfører mer vann enn du fjerner. Det som faktisk virker er salt: strø litt over den rå rivingen og la den ligge noen minutter, så trekker saltet ut vannet mekanisk, og du klemmer det ut med hendene før det går i ricottaen. Det er ikke en ekstra pyntedetalj i oppskriften, det er det som forhindrer den bløte bunnen.
Ricotta er bindemiddelet som holder fyllet sammen uten å bli flytende når det varmes opp - den skiller seg ikke ut som fersk melk gjør. Har du ikke ricotta, bruk cottage cheese som er most gjennom en sil, eller en mild kremost tynnet litt ut; poenget er en myk, ikke-flytende hvit masse med nøytral smak som tar opp krydder godt. Egget inn i fyllet gjør samme jobb videre, det koagulerer i varmen og holder zucchini-ricotta-blandingen sammen som en skive i stedet for en søl.
Bacon og provolone er smak og tekstur, ikke bare fyll. Baconet gir salt og røyk som ricottaen mangler på egen hånd, og provolone i kuber smelter til lommer av trukket ost i stedet for å blande seg jevnt inn - det er derfor det skjæres i terninger og ikke rives. Har du ikke provolone, bruk en halvfast ost som smelter uten å bli flytende, som en mild gouda eller edamer. Muskatnøtt er den klassiske følgesvennen til ricotta og egg i italiensk fyll, den dekker den litt kjedelige melkesmaken ricottaen har i seg selv - en god klype er nok, det skal ikke smake juletepudding.
Butterdeigen er det som gjør formen mulig. Den er stiv og tynn nok til at du kan skjære kiler uten at de kollapser, og den steker opp sprø fordi de mange smørlagene damper fuktighet ut mens den stekes. Det er også grunnen til at du ikke skal tenke i minutter alene når du steker: butterdeig blir ferdig når den er jevnt gyllenbrun og tydelig sprø å se på, og 20-25 minutter er bare startpunktet du begynner å kikke etter det tegnet.
At dette kalles en "sol" er ikke tilfeldig markedsføring, det er en form hentet fra brødkultur der man dekorerte flatbrød og focacciaer med strålemønster for å gjøre en enkel fylt deig til noe representabelt uten å bruke mer ingredienser - samme logikk som gjør at man i Norge har pyntet rundstykker og julekaker med snitt og vridninger i stedet for dyrere dekor. Billig deig, litt håndarbeid, og resultatet ser ut som noe man har brukt timer på.
Siden Norge stort sett lever på brødmat og fisk to ganger i uken, er denne solkaken et godt avbrekk en helg - den er ikke fisk og ikke smørbrød, men den er fortsatt rundt lunsj- og kveldsmatstørrelse og egner seg godt som noe å samles om, varm fra ovnen, delt i kiler som allerede ligger ferdig til servering. Jeg har ikke stått og formet denne selve kaken, men logikken i fuktighetskontroll og formingen av kiler ligger i hvordan butterdeig og vannholdige grønnsaker alltid oppfører seg i en ovn.