KI-bildePotetkake (gateau di patate)
En italiensk-inspirert potetkake med mozzarella, scamorza og parmesan.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 1 kg Potet
- 2 stk Egg
- 160 g Mozzarella
- 150 g Røkt scamorza
- Olivenolje etter smak
- 70 g Parmesan
- Griljermel etter smak
- Salt etter smak
- Sort pepper etter smak
Fremgangsmåte
Vask potetene og kok dem i en vid kjele, helt dekket av vann, i minst 45 minutter til de er møre.
45 minKlargjør mozzarellaen: hell av væsken, skjær i små biter og la den renne av i et dørslag.
Hell av vannet fra potetene, avkjøl dem litt og skrell av skallet.
Press potetene gjennom en potetpresse i en stor bolle.
Tilsett egg, salt og sort pepper i potetmosen og bland godt.
Tilsett mozzarellaen og den terningskårne scamorzaen, og bland til en jevn masse.
Pensle en rektangulær ildfast form med olivenolje og dryss over griljermel.
Fordel potet- og ostemassen i formen, og jevn ut med en skje eller slikkepott.
Dryss parmesan over toppen og stek i forvarmet ovn på 180 grader i 30 minutter.
30 minLa potetkaken avkjøles litt og server lunken til gjestene.
Dette er sør-italiensk potetkake, gateau di patate - egentlig potetmos som bakes, ikke en kake i vanlig forstand. Tenk på den som en bro mellom potetmos og gratin: potetmassen er fyllet, ostene smelter og binder, griljermelet gir den sprø skorpen som gjør at den kan skjæres i stykker uten å falle sammen på tallerkenen.
Det som avgjør om dette lykkes, er hvor tørre potetene er når du presser dem. Potet tar opp vann mens den koker, og fukt er fienden her - for mye vann i massen, og kaken blir en potetgrøt som ikke setter seg, uansett hvor lang tid den står i ovnen. Derfor koker du dem hele med skallet på: skallet er en barriere mot vann, og det er grunnen til at du skreller etter koking, ikke før.
Den andre tingen som avgjør alt, er osten. Mozzarella har mye væske i seg - derfor lar du den renne av i et dørslag. Scamorza er den samme osten røkt og tørket litt, så den gir smak og fasthet uten å slippe ut like mye vann. Parmesanen på toppen er ikke dekorasjon, den er det som bruner og gir den gyldne skorpen i ovnen.
Noen sier potetkake er vanskelig fordi den "kollapser". Nei, den kollapser fordi potetene var for våte eller fikk for kort tid i ovnen til å sette seg - ikke fordi oppskriften er skjør.
Potetene er selve kroppen i retten, og 1 kg holder til fire som tilbehør, litt mer hvis det er hovedretten en kveld med salat til. Velg en melen potettype - den som faller lett i stykker når den er kokt, ikke den faste salattypen som holder formen. Kok dem hele, skallet på, dekket av vann, i minst 45 minutter - "minst" fordi en stor potet trenger lenger tid enn en liten, og det du skal se etter er at en kniv glir inn uten motstand. Hell av vannet med en gang de er møre; la dem ikke stå og trekke i det varme vannet, det er bare mer tid for vann å vandre inn.
Egg er limet. To egg til en kilo potet gir nok protein til at massen binder seg når den varmes opp igjen i ovnen, uten at den blir eggerøreaktig. Har du ikke egg for hånden - det er vanskelig å erstatte dette funksjonelt, for det er bindingen du trenger, ikke smaken, så la heller være å prøve uten.
Mozzarella og scamorza er valgt fordi de smelter forskjellig: mozzarella gir den trekkende, myke konsistensen, scamorza gir mer fasthet og en lett røkt smak fordi den er røkt og lagret litt lenger. Har du ikke scamorza, se etter en ost som smelter godt og har litt fasthet og karakter - en mild gulost med god smelteevne kan gjøre nytten, så lenge du tar med deg at den ikke gir den røkte tonen. Parmesan kan byttes med en annen hard, lagret ost som gir salt smak og bruner godt - det er de to egenskapene som er kriteriet, ikke navnet på osten.
Griljermelet i formen er ikke for sprøhet sin egen skyld - det er en barriere mot at massen setter seg fast i formen, og det gir et tynt sprøtt lag som hjelper kaken å holde formen når du skjærer den. Olivenoljen under har samme jobb: den er klebemiddel for griljermelet og hindrer at bunnen klistrer seg fast.
30 minutter i 180 grader er en nedre grense, ikke et mål i seg selv. Det du ser etter er en gyllen, litt brun overflate av parmesanen og at kaken har satt seg nok til at den ikke skjelver når du beveger formen. Et vanlig komfyrtopp med ovn holder fint til dette - det er ingen krevende temperatur, bare en ovn som holder jevn varme.
Til slutt: la kaken stå og roe seg ned noen minutter før du skjærer i den. Rett fra ovnen er den fortsatt flytende av varme, og den setter seg mens den avkjøles litt - tålmodighet her er det som gir deg et ordentlig stykke på tallerkenen i stedet for en haug.