KI-bildeOvnsbakt kylling med kokosmelk og karri
En krydret ovnsrett med kylling, kokosmelk og karri, servert med ris.
Merkelappene beregnes automatisk ut fra ingrediensene og kan være feil. Sjekk emballasjen hvis det er viktig for deg.
Ingredienser
- 400 g Kyllingfilet
- 25 g Hvetemel
- 3 fedd Hvitløk finhakket
- 1 stk Løk finhakket
- 2 stk Purre skåret i ringer
- 2 ss Karripulver
- 1 ts Malt koriander
- 1 ts Spisskummen
- 400 ml Kokosmelk
- 100 ml Kremfløte
- 100 ml Kraft
- 100 g Spinat
- 1 stk Brokkoli delt i buketter
- 400 g Ananas frukt og sirup, hermetisk
- 1 ts Olivenolje
- 1 ts Smør
- Salt
- Sort pepper nykvernet
- 300 ml Basmatiris
- 50 g Peanøtt saltet
- 1 bunt Persille finhakket
Fremgangsmåte
Skjær kyllingfileten i strimler og vend dem i hvetemel, salt og pepper.
Stek kjøttet raskt i en varm panne med olje.
4 minTa kjøttet ut av pannen og stek løk, hvitløk og purre i samme panne (tilsett litt olje om nødvendig) til de er møre.
5 minTilsett karri, koriander og spisskummen, rør godt sammen.
1 minTilsett kokosmelk, kremfløte, kraft og spinat. Kok opp.
5 minSmak til med ananassirup, salt og pepper.
Legg blandingen i en smurt ildfast form sammen med kyllingen, brokkolien og ananasen.
Stek i forvarmet ovn med varmluft på 190 grader i omtrent 20-25 minutter.
22 minKok imens basmatiris etter anvisning på pakken.
17 minServer med ris og peanøtter, og dryss over persille.
Dette er en gryterett som får stå ferdig i ovnen i stedet for på platen - kylling, grønnsaker og en kokos-karrisaus som trekker sammen under lokk av ovnsvarme. Suksessen ligger ikke i tiden, men i to ting: at kyllingen får en rask, hard stekepanne-start slik at den ikke tørker ut i ovnen etterpå, og at sausen er redusert og smakt til før den går inn - ovnen varmer og binder, den fikser ikke en flau saus.
Noen tenker at karriretter er noe man «koker lenge» for at smaken skal «trekke inn». Nei, karripulveret er allerede malt og tørket, det trenger bare varme nok til at de flyktige oljene i krydderet våkner - ett minutts omrøring i varm panne med løk og hvitløk gjør jobben. Lang koking etterpå endrer ikke smaken til det bedre, det risikerer bare at fisken eller kyllingen blir trevlete.
Det avgjørende tegnet du skal se etter i ovnen er ikke klokka, men brokkolien og purren: de skal fortsatt ha litt fasthet, gå fra knask til myk-med-bit. Ananasen skal være varm gjennom, ikke kokt til mos. Får du det riktig, har du en rett som smaker av karri og kokos i hvert tygg, ikke bare i sausen rundt.
Kyllingfileten strimles og vendes i mel før den stekes raskt og hardt. Melet er ikke pynt - det er en forsegling. Varmen fra pannen stivner melet på sekunder og lukker kjøttsaften inne, slik at kyllingen ikke blir tørr og trevlete når den senere går en runde til i ovnen. Dropper du dette steget, feiler du ikke med en gang, men du feiler i det øyeblikket kyllingen kommer ut av ovnen tørr - og da er det for sent å redde den.
Løk, hvitløk og purre stekes i samme panne som kjøttet sto i. Det er ikke latskap, det er økonomi: alt det brunede som satt igjen i bunnen, går rett inn i sausen og gir dybde du ellers må hente fra et ekstra krydder eller to. Spisskummen og malt koriander sammen med karripulveret er tørre krydder som trenger fett og varme for å løse seg opp - derfor rører du dem inn rett før væsken, ikke etter.
Kokosmelk og kremfløte gjør to forskjellige jobber. Kokosmelken gir fylde og den karakteristiske søten som demper styrken i karrien; kremfløten gjør sausen tykkere og rundere i munnen. Har du bare det ene, bruk mer av det og reduser kraften litt, så sausen ikke blir for tynn. Kraft er det som gjør sausen til mat og ikke bare krydret fløte - vann i stedet for kraft er mulig, men da mister du en del av smaksbunnen, så smak ekstra godt til.
Ananassirupen brukes som syrlig-søtt krydder, litt som sitron brukes andre steder - den balanserer den tunge kokosmelken og det sterke karriet. Har du ikke hermetisk ananas med sirup, bruk et skudd fruktjuice med litt syre i, eller en teskje sukker og en skvett lime. Poenget er en motvekt, ikke en bestemt frukt.
Når alt går i ildfast form og inn i ovnen, er det ikke lenger steking du gjør, det er en langsom samling av smaker - kyllingen trekker til seg saus, brokkolien damper seg mør i sitt eget vann og kokosdampen rundt. En vanlig norsk ovn med varmluft på 190 grader klarer dette fint, det er ikke en rett som krever noe spesielt utstyr. Basmatirisen koker du ved siden av etter posens anvisning - den er bæreren, ikke stjernen, og trenger ingen ekstra omsorg utover at den ikke skal bli grøtete.
Peanøttene på toppen er sprøtt mot mykt, og det er verdt å ikke hoppe over dem: uten den sprøe kontrasten blir hele tallerkenen bare myk, og tygging blir kjedelig. Persillen til slutt er frisk motvekt til den tunge sausen - ikke pynt, men et pust luft i en ellers rik rett. Og litt tålmodighet skal du ha uansett: la pannen bli ordentlig varm før kyllingen går i, la løken få sin tid før karrien kommer - ingen av disse stegene tåler hastverk uten at du merker det på resultatet.